Read Norsk Bibel 88 Job 15 Bible Online

Job 15 - Norsk Bibel 88 bible

Job 15

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²Skulle en vis mann svare med kunnskap som bare er vind? Fyller han sitt indre med stormvær?

³Skulle han vel forsvare sin sak med unyttige ord, og med tale som det ikke er gagn i?

⁴Til og med gudsfrykten bryter du ned, og du svekker andakten for Guds åsyn.

⁵Din synd legger ordene i din munn. Du velger falske menns tale.

⁶Din egen munn domfeller deg, ikke jeg, dine lepper vitner mot deg.

⁷Ble du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁸Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der?

⁹Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som er ukjent for oss?

¹⁰Det er blant oss noen som er både gamle og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹¹Er Guds trøsteord for lite for deg - et ord som ble talt så vennlig?

¹²Hvorfor lar du deg rive med av ditt hjerte? Og hvorfor gnistrer dine øyne? -

¹³siden du vender din ånd mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹⁴Hva er et menneske, at han skulle være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?

¹⁵Se, han stoler ikke engang på sine hellige, og himlene er ikke rene i hans øyne.

¹⁶Langt mindre da en ussel og fordervet mann som drikker urett som vann.

¹⁷Jeg vil kunngjøre deg noe, hør på meg! Det jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har skjult, det som de mottok fra sine fedre.

¹⁹Bare til dem ble landet gitt, ingen fremmede dro med dem.

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager. Få i tall er de årene som voldsmannen har i vente.

²¹Skremmelige toner lyder i hans ører, midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²²Han har ikke noe håp om å vende tilbake fra mørket, og han er søkt ut til å falle for sverdet.

²³Han flakker om etter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.

²⁴Nød og trengsel forferder ham, de beseirer ham som en angrepslysten konge,

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og utfordret Den Allmektige,

²⁶stormet fram mot ham med oppreist nakke, under vern av sine skjoldbukler.

²⁷Han dekket ansiktet med sin fedme og la fett på hoftene.

²⁸Han slår seg til i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulle bo, som snart skal bli grushauger.

²⁹Han blir ikke rik, hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket. Ilden skal tørke hans kvister. Han skal blåses bort ved Guds munns ånde.

³¹La ham ikke sette sin lit til det som er forgjengelig! Da bedrar han seg selv, for alt han får igjen, blir bare forgjengelighet.

³²Før hans dag kommer, blir det oppfylt, og hans grein grønnes ikke.

³³Han blir lik et vintre som mister druene før de er modne, og lik et oljetre som feller sine blomster.

³⁴Den gudløse flokken er uten frukt. Ild fortærer teltene for dem som lar seg bestikke.

³⁵De unnfanger ugjerning og føder ondskap, og fra deres morsliv kommer svik.