Read Norsk Bibel 88 Job 19 Bible Online

Job 19 - Norsk Bibel 88 bible

Job 19

¹Og Job svarte og sa:

²Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?

³Det er nå tiende gang dere håner meg og ikke skammer dere ved å krenke meg.

⁴Har jeg virkelig fart vill, da blir min villfarelse min egen sak.

⁵Vil dere virkelig opphøye dere over meg og vise meg at min vanære har rammet meg med rette?

⁶Da skal dere vite at Gud har gjort meg urett! Han har satt sitt garn omkring meg.

⁷Se, jeg roper: Vold! - men jeg får ikke noe svar. Jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.

⁸Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer fram, og over mine stier legger han mørke.

⁹Min ære har han kledd av meg og tatt bort kronen fra mitt hode.

¹⁰Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker opp mitt håp som et tre.

¹¹Han lar sin vrede brenne mot meg og akter meg som sin fiende.

¹²Hans hærflokker kommer imot meg, de baner seg vei og leirer seg rundt om mitt telt.

¹³Mine brødre har han drevet langt bort fra meg, og mine kjenninger er blitt helt fremmede for meg.

¹⁴Mine nærmeste holder seg borte, og mine kjenninger har glemt meg.

¹⁵Mine husfolk og mine tjenestepiker regner meg som en fremmed, jeg er blitt en utlending i deres øyne.

¹⁶Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke. Med egen munn må jeg bønnfalle ham.

¹⁷Min ånde er motbydelig for min hustru, og jeg er som vond lukt for min mors sønner.

¹⁸Selv barn forakter meg. Vil jeg reise meg, så taler de imot meg.

¹⁹Alle mine nærmeste venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg imot meg.

²⁰Mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kjøtt, bare tannkjøttet er ennå urørt på meg.

²¹Forbarm dere, forbarm dere over meg, dere mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg.

²²Hvorfor forfølger dere meg likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

²³Å, måtte mine ord bli oppskrevet! Måtte de bli opptegnet i en bok,

²⁴ja, med jerngriffel og bly for evig bli hogd inn i stein!

²⁵Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.

²⁶Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

²⁷han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.

²⁸Når dere sier: Hvor vi skal forfølge ham! - dere har jo funnet skylden hos meg -

²⁹så frykt for sverdet! For vrede er en synd som straffes med sverd! Dette sier jeg for at dere skal tenke på at det kommer en dom.