Read Norsk Bibel 88 Job 20 Bible Online

Job 20 - Norsk Bibel 88 bible

Job 20

¹Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:

²Mine tanker legger meg svaret i munnen! Derfor stormer det i meg.

³Hån og irettesettelse må jeg høre, og min ånd gir meg svar ut fra min innsikt.

⁴Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker ble satt på jorden,

⁵at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede varer bare et øyeblikk?

⁶Om hans hovmod stiger mot himmelen, og om hans hode når til skyen,

⁷så går han likevel til grunne for evig som skitt. De som så ham, spør: Hvor er han?

⁸Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mer. Han jages bort som et syn om natten.

⁹Det øye som så ham, ser ham ikke mer, og han er ikke lenger å se på sitt hjemsted.

¹⁰Hans barn må søke hjelp fra fattigfolk, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹¹Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nå ligger den med ham i støvet.

¹²Selv om det onde er søtt i hans munn, og selv om han skjuler det under tungen,

¹³sparer på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under ganen,

¹⁴så blir likevel hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

¹⁵Han slukte gods, men må spy det ut igjen, Gud driver det ut av hans buk.

¹⁶Ormegift må han suge i seg, hoggormens tunge dreper ham.

¹⁷Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

¹⁸Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det. Meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

¹⁹For han knuste fattigfolk og lot dem ligge der. Han røvet hus til seg, hus som han ikke har bygd.

²⁰Han kjente aldri ro i sitt indre. Han skal ikke slippe unna med sine skatter.

²¹Det var ikke noe som unngikk hans grådighet, derfor varer ikke hans lykke.

²²Midt i hans rikdom blir det trangt for ham. Hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²³Det skal skje at når han fyller sin buk, da sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar den regne på ham mens han eter.

²⁴Flykter han for våpen av jern, så vil en bue av kobber gjennombore ham.

²⁵Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odden kommer fram av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

²⁶Alt mørke er i vente for hans vel gjemte skatter. En ild som ikke noe menneske puster til, fortærer ham, den eter det som er igjen av hans telt.

²⁷Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser seg mot ham.

²⁸Det han har samlet i sitt hus, føres bort. Det skylles bort på Guds vredes dag.

²⁹Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av Den Allmektige.