Read Norsk Bibel 88 Job 21 Bible Online

Job 21 - Norsk Bibel 88 bible

Job 21

¹Da tok Job til orde og sa:

²Hør aktsomt på mine ord og la dette være den trøst dere gir meg!

³Tål meg, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, da kan du spotte.

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulle min ånd ikke bli utålmodig?

⁵Vend dere til meg og bli forferdet og legg hånden på munnen!

⁶Minnes jeg dette, så forferdes jeg, og min kropp skjelver.

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og vokser i makt og rikdom?

⁸De ser sine barn trives omkring seg, og sine etterkommere har de for sine øyne,

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

¹⁰Hans okse parer seg og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og småguttene deres hopper av glede.

¹²De synger til tamburin og sitar, og de gleder seg ved fløytens lyd.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øyeblikk farer de ned til dødsriket.

¹⁴Og likevel sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁵Hva er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva gagn skulle vi ha av å vende oss til ham i bønn?

¹⁶Deres lykke står ikke i deres egen hånd. De ugudeliges tanker er langt fra mine.

¹⁷Men hvor ofte utslokkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁹Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

²⁰Med egne øyne burde han få se sin undergang, og av Den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²¹For hva bryr han seg om sitt hus etter sin død, når hans måneders tall er ute?

²²Vil noen lære Gud visdom, han som dømmer de høyeste?

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig.

²⁴Hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt noen lykke.

²⁶Begge ligger de i støvet, og likmakk dekker dem.

²⁷Se, jeg kjenner tankene deres og de onde rådene dere legger opp for å gjøre urett mot meg,

²⁸for dere sier: Hvor er nå den store mannens hus, og hvor er de teltene de ugudelige bodde i?

²⁹Har dere aldri spurt dem som har fart vidt omkring? Dere vil vel ikke forkaste deres vitnesbyrd,

³⁰at den onde blir spart på ulykkens dag, på vredens dag føres han unna.

³¹Hvem påtaler åpent hans dårlige ferd? Og når han gjør noe, hvem gjengjelder ham det?

³²Til graven blir han båret med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans fotspor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³⁴Hvordan kan dere da trøste meg med så tom en trøst? Det er bare troløshet i alt det dere svarer.