Read Norsk Bibel 88 Job 3 Bible Online

Job 3 - Norsk Bibel 88 bible

Job 3

¹Deretter åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.

²Job tok til orde og sa:

³La den gå til grunne, den dagen da jeg ble født, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget!

⁴Måtte den dagen bli til mørke! Måtte Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys stråle over den!

⁵Mørke og dødsskygge må kreve den tilbake! Skyer må leire seg over den! Alt det som gjør en dag mørk, må skremme den!

⁶Den natten - måtte mulm ta den! La den ikke bli regnet med blant årets dager, og ikke komme med i måneders tall!

⁷Ja, la den natten bli ufruktbar! Måtte aldri noe gledesrop lyde i den!

⁸La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er kyndige i å mane fram Leviatan!

⁹La dens stjerner bli mørke i demringen, la den vente på lys som ikke kommer! La den aldri få se morgenrødens øyelokk!

¹⁰For den stengte ikke døren til min mors liv, og den skjulte ikke plage for mine øyne.

¹¹Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var født?

¹²Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?

¹³Nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne fått sove og ha ro -

¹⁴sammen med konger og jordens vismenn, de som bygde seg ruiner,

¹⁵eller med fyrster som eide gull, som fylte husene sine med sølv,

¹⁶eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, - lik et barn som aldri så lyset.

¹⁷Der har de ugudelige holdt opp å rase, der hviler de trette.

¹⁸Der har alle fanger ro, de hører ikke slavedriverens røst.

¹⁹Liten og stor er der like, og trellen er fri for sin herre.

²⁰Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen,

²¹de som venter på døden uten at den kommer, og søker den mer ivrig enn en graver etter skjulte skatter,

²²de som gleder seg med jubelrop og fryder seg når de finner sin grav?

²³Hvorfor blir lyset gitt til en mann som veien er skjult for, den som Gud har stengt inne på alle kanter?

²⁴Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klager strømmer fram som vannet.

²⁵For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg.

²⁶Jeg har ikke fred, ikke ro. Jeg har ikke hvile, det kommer alltid ny uro.