Read Norsk Bibel 88 Job 30 Bible Online

Job 30 - Norsk Bibel 88 bible

Job 30

¹Men nå ler de av meg, de som er yngre av år enn jeg. Jeg aktet ikke fedrene deres så pass at jeg ville sette dem blant mine gjeterhunder.

²Hva hjelp kunne jeg vel ha av deres hender, de har jo mistet all manndomskraft?

³De er uttært av nød og sult. De gnager på den tørre moen som alt i går var en øde ørken.

⁴De plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.

⁵Fra menneskenes samfunn blir de jaget ut, folk roper etter dem som etter en tyv.

⁶I ville kløfter må de bo, i huler i jord og fjell.

⁷Mellom buskene skriker de, i neslekratt samler de seg,

⁸barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.

⁹Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem.

¹⁰De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet.

¹¹Gud har løsnet strengen på min bue, og ydmyket meg. De går tøylesløst fram for mine øyne.

¹²Deres yngel reiser seg ved min høyre side. De spenner ben under meg, de baner seg vei for å skade meg.

¹³De bryter opp min sti, de gjør hva de kan for å ødelegge meg, de som selv ingen hjelper har.

¹⁴Som gjennom en vid revne kommer de, gjennom ruiner velter de seg fram.

¹⁵Redsler har vendt seg mot meg. Min ære er som tatt av stormen, og som en sky er min velferd fart bort.

¹⁶Og nå utøser min sjel seg i meg. Trengsels dager holder meg fast.

¹⁷Natt gjennomborer mine ben, så de faller av. Min verk og pine hviler ikke.

¹⁸Med veldig kraft er min kledning blitt vrengt. Den henger tett omkring meg som kraven på min kappe.

¹⁹Han har kastet meg ut i sølen, så jeg er blitt lik støv og aske.

²⁰Jeg skriker til deg, men du svarer meg ikke. Jeg står der, og du bare ser på meg.

²¹Du er blitt grusom mot meg, med din sterke hånd forfølger du meg.

²²Du løfter meg opp i stormen, du lar meg fare av sted så jeg vakler i stormtakene.

²³For jeg vet at du fører meg til døden, til den bolig hvor alt levende samles.

²⁴Rekker ikke et menneske likevel ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?

²⁵Gråt jeg ikke selv over den som hadde harde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?

²⁶For jeg ventet godt, men det kom ondt. Jeg håpet på lys, men det kom mørke.

²⁷Mitt indre koker og er ikke stille. Trengselens dager er kommet over meg.

²⁸Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete. Midt iblant folk reiser jeg meg og roper om hjelp.

²⁹Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.

³⁰Min hud er sort og faller av meg, og mine ben er brent av hete.

³¹Min sitar er blitt til sorg, og min fløyte til gråt og klage.