Read Norsk Bibel 88 Job 31 Bible Online

Job 31 - Norsk Bibel 88 bible

Job 31

¹En pakt hadde jeg gjort med mine øyne, at jeg ikke skulle se på en jomfru.

²Hva lodd ville jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hva arv av Den Allmektige i det høye?

³Skal ikke undergang ramme den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

⁴Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt?

⁵Dersom jeg var gått fram med falskhet, og min fot har vært rask til svik

⁶- la Gud veie meg på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁷dersom mine skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, dersom det er noen flekk på mine hender,

⁸måtte da en annen ete det jeg har sådd, og måtte det jeg har plantet, rykkes opp med rot!

⁹Dersom mitt hjerte har latt seg dåre for en kvinnes skyld, og jeg har lurt ved min nestes dør,

¹⁰måtte da min hustru bli satt til å male korn for en annen, og andre menn bøye seg over henne!

¹¹For slikt er en skammelig handling, det er en misgjerning, som gjør skyldig for dommerne.

¹²Det er en ild som fortærer like til avgrunnen. Alt mitt gods skulle den gjøre ende på.

¹³Har jeg krenket min trells eller min trellkvinnes rett, når de hadde noen trette med meg?

¹⁴Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp imot meg, og hva skal jeg svare ham når han gransker saken?

¹⁵Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁶Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øye tæres bort?

¹⁷Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁸Nei, fra min ungdom av har jeg fostret ham som en far ville gjøre, og fra jeg var barn har jeg tatt meg av enken.

¹⁹Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på seg?

²⁰Har ikke hans hofter velsignet meg, fordi han fikk varme seg med ull av mine sauer?

²¹Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²²Måtte skulderbladet mitt falle fra skulderen, og armen min brytes løs fra sitt feste!

²³For jeg fryktet Guds straff, og mot hans velde maktet jeg ikke noe.

²⁴Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁵Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods?

²⁶Når jeg så sollyset, hvordan det strålte, og månen, hvor herlig den skred fram -

²⁷ble da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

²⁸Nei, også det ville være en misgjerning, skyldig til dom, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.

²⁹Har jeg gledet meg ved min fiendes ulykke og jublet når noe ondt rammet ham?

³⁰Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³¹Må ikke mine husfolk vitne om at enhver fikk ete seg mett ved mitt bord?

³²Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten, jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³³Har jeg, som folk pleier å gjøre, skjult mine synder og gjemt min misgjerning i min barm,

³⁴fordi jeg var skremt av mengden og redd for de fornemme slektenes forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁵Å, om jeg hadde noen som ville høre på meg! Se, her er underskriften, la Den Allmektige svare meg! Å, om jeg hadde det skriftet motparten min har satt opp!

³⁶Sannelig, jeg skulle ta det på min skulder. Jeg skulle feste det til mitt hode som en krone.

³⁷Jeg skulle gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulle jeg møte ham.

³⁸Dersom min åker skriker mot meg, og alle dens furer gråter,

³⁹dersom jeg har fortært dens grøde uten betaling og utslokt eierens liv,

⁴⁰måtte det da vokse torner på min åker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.