Read Norsk Bibel 88 Job 39 Bible Online

Job 39 - Norsk Bibel 88 bible

Job 39

¹Jager du bytte for løvinnen? Metter du de grådige ungløvene

²når de dukker seg ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

³Hvem sørger for mat til ravnen, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit fordi de ikke får mat?

⁴Kjenner du tiden når steingeitene føder? Gir du akt på hindenes veer?

⁵Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

⁶De bøyer seg, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

⁷Deres unger blir kraftige og vokser opp ute på marken, de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

⁸Hvem har gitt villeselet dets frihet? Hvem løste dets bånd,

⁹det som jeg ga steppen til hus og den salte ødemarken til bosted?

¹⁰Det ler av byens ståk og styr, driverens skjenn slipper det å høre.

¹¹Det speider etter beite i fjellene og leter opp hvert grønt strå.

¹²Har villoksen lyst til å tjene deg? Vil den bli natten over ved din krybbe?

¹³Kan du binde villoksen med rep til plogfuren? Vil den harve dalene etter deg?

¹⁴Kan du stole på den fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate ditt arbeid til den?

¹⁵Kan du lite på at den fører din grøde hjem, at den samler den til din treskeplass?

¹⁶Strutsen flakser lystig med vingene, men viser dens vinger og fjær morskjærlighet?

¹⁷Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem varmes opp i sanden.

¹⁸Den glemmer at en fot kan knuse dem, og markens ville dyr trå dem i stykker.

¹⁹Den er hard mot sine unger, som om de ikke var dens egne. Den er ikke redd for at dens slit skal være spilt.

²⁰For Gud nektet den visdom og ga den ingen forstand.

²¹Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

²²Gir du hesten styrke? Pryder du dens nakke med man?

²³Lar du den springe som gresshoppen? Forferdelig er det når den vrinsker stolt.

²⁴Den skraper i jorden og gleder seg ved sin kraft. Så farer den fram mot våpnene.

²⁵Den ler av frykten og blir ikke redd, og den tar ikke flukten for sverd.

²⁶Over den klirrer pilekoggeret, blinkende spyd og lanse.

²⁷Med styr og ståk farer den fram over marken, og den lar seg ikke stagge når hornet lyder.

²⁸Når hornet lyder sier den: Hui! Langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

²⁹Skyldes det din forstand at hauken svinger seg opp og brer vingene ut mot sør?

³⁰Er det på ditt bud at ørnen flyr så høyt, og at den bygger sitt rede oppe i høyden?

³¹Den bor i berget og har nattely der, på tind og nut.

³²Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring.

³³Dens unger drikker blod. Og hvor der er lik, der er den.

³⁴Og Herren ble ved å svare Job og sa:

³⁵Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette!

³⁶Da svarte Job Herren og sa:

³⁷Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn.

³⁸En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer.