Read Norsk Bibel 88 Job 6 Bible Online

Job 6 - Norsk Bibel 88 bible

Job 6

¹Da tok Job til orde og sa:

²Å, om min sorg kunne bli veid, og all min ulykke samtidig lagt på vekten!

³For nå er den tyngre enn havets sand, derfor var mine ord overilet.

⁴For Den Allmektiges piler sitter i meg, og min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp imot meg.

⁵Skriker vel et villesel midt i det grønne gresset? Eller brøler en okse når den har fôret foran seg?

⁶Hvem vil ete det som er smakløst uten å sette salt til? Er der smak i eggehvite?

⁷Det byr meg imot å røre ved slikt. Det er som å ete mat som er skjemt.

⁸Måtte min bønn nå fram og Gud innfri mitt håp!

⁹Måtte Gud bare beslutte å knuse meg! Måtte han løfte sin hånd og skjære over min livstråd!

¹⁰Da hadde jeg enda en trøst, og jeg skulle hoppe av glede midt i den nådeløse smerten! For jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

¹¹Hva styrke har jeg, så jeg kan holde ut? Hvilke utsikter har jeg, så jeg kan være tålmodig?

¹²Er jeg sterk som en stein? Er mitt kjøtt som av kobber?

¹³Har jeg vel kraft til å hjelpe meg selv? Er ikke all utsikt til frelse tatt fra meg?

¹⁴Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, så han ikke skal oppgi frykten for Den Allmektige.

¹⁵Mine brødre har sviktet som en bekk, elveleiet var fylt av vann, men så blir det borte.

¹⁶Vannet var grumset av is, blandet med snø,

¹⁷men når heten kommer, tørkes det ut, for solens glød svinner det bort.

¹⁸Karavaner bøyer av fra veien. De drar opp i ørkenen og omkommer.

¹⁹Temas karavaner speidet etter dem. Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem.

²⁰De ble til skamme, fordi de stolte på dem. De kom dit og ble skuffet.

²¹Slik er det nå blitt med dere! Dere ser ulykken og blir redde.

²²Har jeg vel bedt dere om at dere skulle gi meg noe eller bruke noe av deres gods til beste for meg?

²³Har jeg bedt dere om at dere skulle frelse meg av fiendens hånd og løskjøpe meg fra voldsmenn?

²⁴Lær meg, så skal jeg tie! Vis meg hva jeg har fart vill i!

²⁵For en kraft det er i rettsindige ord! Men hva gagn er det i en irettesettelse fra dere?

²⁶Tenker dere på å refse meg for mine ord, og slå en fortvilet manns ord hen i været?

²⁷Selv en farløs kunne dere kaste lodd om, og kjøpslå om deres venn!

²⁸Men gjør nå så vel å se på meg! Tror dere at jeg vil lyve dere midt opp i ansiktet?

²⁹Vend om, la det ikke bli gjort urett! Vend om, jeg har ennå rett i dette!

³⁰Er det urett på min tunge? Kan ikke min gane skjelne hva som er ondt?