Read Norsk Bibel 88 Job 9 Bible Online

Job 9 - Norsk Bibel 88 bible

Job 9

¹Da tok Job til orde og sa:

²Ja visst, jeg vet at det er slik! Hvordan skulle en mann kunne ha rett mot Gud?

³Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunne han ikke svare ham ett til tusen.

⁴Vis som han er av hjertet og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det?

⁵Han er den som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede.

⁶Han rister jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter skjelver.

⁷Han byr solen, og den står ikke opp, han setter segl for stjernene.

⁸Alene utspente han himmelen og skrider fram over havets bølger.

⁹Han har skapt Bjørnen og Orion og Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder.

¹⁰Han gjør store, uransakelige ting og under uten tall.

¹¹Han går forbi meg, og jeg ser ham ikke. Han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

¹²Han griper sitt bytte - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hva er det du gjør?

¹³Gud holder ikke sin vrede tilbake. Under ham måtte Rahabs hjelpere bøye seg.

¹⁴Hvordan skulle da jeg kunne svare ham og velge mine ord mot ham,

¹⁵jeg som ikke kunne svare selv om jeg hadde rett, men bare måtte be min dommer om nåde!

¹⁶Om jeg ropte, og han svarte meg, kunne jeg ikke tro at han hadde hørt min røst -

¹⁷han som ville knuse meg i storm og uten årsak ramme meg med sår på sår,

¹⁸som ikke ville tillate meg å dra ånde, men ville mette meg med lidelser.

¹⁹Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne meg?

²⁰Selv om jeg hadde rett, skulle likevel min egen munn dømme meg skyldig. Var jeg uskyldig, ville han likevel dømme meg skyldig.

²¹Jeg er uten skyld! - Jeg bryr meg ikke om å leve, jeg forakter mitt liv,

²²det kommer ut på ett, derfor sier jeg: Skyldfri eller ugudelig, han gjør dem begge til intet!

²³Dersom svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

²⁴Jorden er gitt i den ugudeliges hånd. Gud dekker til ansiktet på dens dommere. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

²⁵Mine dager er raskere enn en løper. De flykter uten å ha sett noe godt.

²⁶De farer av sted som sivbåter, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

²⁷Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil legge av meg det bedrøvede ansiktet og se glad ut,

²⁸da gruer jeg for alle mine plager. Jeg vet jo at du ikke frikjenner meg.

²⁹Jeg er jo dømt på forhånd - hvorfor strever jeg da forgjeves?

³⁰Om jeg vasket meg med snø og renset hendene mine med lut,

³¹likevel skulle du dyppe meg i en grøft, så mine egne klær ville få avsky for meg.

³²For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunne svare ham, slik at vi kunne gå sammen for retten.

³³Det er ikke noen voldgiftsmann mellom oss, som kunne legge sin hånd på oss begge.

³⁴Bare han ville ta bort sitt ris fra meg, så hans redsler ikke skremte meg!

³⁵Da skulle jeg tale uten å frykte for ham. Men slik er det ikke med meg.