Read Norsk Bibel 88 Salmene 107 Bible Online

Salmene 107 - Norsk Bibel 88 bible

Salmene 107

¹Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!

²Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd,

³de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

⁴De for vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i.

⁵De var sultne og tørste, deres sjel visnet i dem.

⁶Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut.

⁷Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i.

⁸De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

⁹For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt.

¹⁰De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

¹¹fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

¹²Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper.

¹³Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.

¹⁴Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd.

¹⁵De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

¹⁶for han brøt i stykker porter av kobber og hogg ned bommer av jern.

¹⁷De var dårer og ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger.

¹⁸Deres sjel fikk avsky for all mat, de kom nær til dødens porter.

¹⁹Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem.

²⁰Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven.

²¹De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

²²De skal bære fram takkoffer og fortelle med jubel om hans gjerninger.

²³De som for ut på havet i skip, som drev handel på store vann,

²⁴de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

²⁵Han bød og lot det komme en stormvind som reiste store bølger.

²⁶De for opp mot himmelen, de for ned i avgrunnene, deres sjel ble motløs i ulykken.

²⁷De tumlet og ravet som en drukken mann, med all deres visdom var det forbi.

²⁸Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

²⁹Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie.

³⁰De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.

³¹De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

³²og de skal opphøye ham i folkets forsamling og prise ham der hvor de eldste sitter.

³³Han gjorde elver til ørken og vannkilder til tørstende land.

³⁴Fruktbar jord ble til saltland på grunn av deres ondskap som bodde der.

³⁵Han gjorde ørkenen til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

³⁶Han lot de sultne bo der, og de grunnla en by til å bo i.

³⁷De sådde åkrer og plantet vingårder. De høstet inn rikelig grøde.

³⁸Han velsignet dem så de ble meget tallrike. Han lot ikke buskapen deres minke.

³⁹Så avtok de igjen i antall, og de ble nedbøyd ved trengsel, ulykke og sorg.

⁴⁰Han utøste forakt over stormenn, og han lot dem fare vill i en ødemark uten veier.

⁴¹Men han opphøyet den fattige av elendighet og gjorde familiene store som hjorder.

⁴²De oppriktige ser det og gleder seg, og all ondskap lukker sin munn.

⁴³Den som er vis, la ham merke seg dette og akte på Herrens nådegjerninger!