Read Norsk Bibel 88 Salmene 119 Bible Online

Salmene 119 - Norsk Bibel 88 bible

Salmene 119

¹Salige er de som går de oppriktiges vei, som vandrer i Herrens lov.

²Salige er de som tar vare på hans vitnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte,

³og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

⁴Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye.

⁵Å, at min ferd måtte bli stø, så jeg holder dine forskrifter!

⁶Da skal jeg ikke bli til skamme, når jeg gir akt på alle dine bud.

⁷I hjertets oppriktighet vil jeg prise deg når jeg lærer dine rettferdige dommer å kjenne.

⁸Dine forskrifter vil jeg holde, du må ikke rent forlate meg!

⁹Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.

¹⁰Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud!

¹¹I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.

¹²Lovet være du, Herre! Lær meg dine forskrifter.

¹³Med mine lepper har jeg forkynt alle lover fra din munn.

¹⁴Jeg har gledet meg over å vandre etter dine vitnesbyrd, som over all rikdom.

¹⁵På dine befalinger vil jeg grunne, og tenke på dine stier.

¹⁶Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord.

¹⁷Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.

¹⁸Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

¹⁹Jeg er en gjest på jorden, skjul ikke dine bud for meg!

²⁰Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid.

²¹Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

²²Ta skam og forakt bort fra meg! For jeg har tatt vare på dine vitnesbyrd.

²³Selv om fyrster sitter og rådslår mot meg, grunner din tjener på dine forskrifter.

²⁴Dine vitnesbyrd er også min lyst, de er mine rådgivere.

²⁵Min sjel er nedtrykt i støvet, hold meg i live etter ditt ord!

²⁶Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!

²⁷La meg forstå den veien du befaler å gå! Så vil jeg grunne på dine undergjerninger.

²⁸Min sjel gråter av sorg, reis meg opp etter ditt ord!

²⁹Vend løgnens vei bort fra meg, og unn meg din lov!

³⁰Trofasthetens vei har jeg valgt, dine lover har jeg for øye.

³¹Jeg holder fast ved dine vitnesbyrd. Herre, la meg ikke bli til skamme!

³²Dine buds vei vil jeg løpe. For du frir mitt hjerte fra angst.

³³Lær meg, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på dem inntil enden.

³⁴Gi meg forstand, så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

³⁵Led meg fram på dine buds sti! For i dem har jeg min lyst.

³⁶Bøy mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning!

³⁷Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet! Hold meg i live på din vei!

³⁸Stadfest ditt ord for din tjener, det som gir frykt for deg.

³⁹Ta bort min vanære, som jeg frykter! For dine lover er gode.

⁴⁰Se, jeg lengter etter dine befalinger. Hold meg i live ved din rettferd!

⁴¹Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord!

⁴²Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord.

⁴³Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer.

⁴⁴Jeg vil holde din lov stadig, evig og alltid.

⁴⁵La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger.

⁴⁶Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme.

⁴⁷Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem.

⁴⁸Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.

⁴⁹Kom i hu ordet til din tjener, som du har gitt meg å håpe på!

⁵⁰Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt meg i live.

⁵¹Meget har de overmodige spottet meg, fra din lov har jeg ikke veket av.

⁵²Jeg minnes dine evige dommer Herre, og jeg blir trøstet.

⁵³Brennende harme har grepet meg over de ugudelige, som forlater din lov.

⁵⁴Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

⁵⁵Om natten minnes jeg ditt navn, Herre, og jeg holdt din lov.

⁵⁶Dette ble meg gitt - at jeg har tatt vare på dine befalinger.

⁵⁷Herren er min del, jeg har sagt at jeg vil holde dine ord.

⁵⁸Jeg bønnfalt deg av hele mitt hjerte: Vær meg nådig etter ditt ord!

⁵⁹Jeg tenkte på min ferd og vendte mine føtter til dine vitnesbyrd.

⁶⁰Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

⁶¹De ugudeliges snarer har omslynget meg, din lov har jeg ikke glemt.

⁶²Midt på natten står jeg opp for å prise deg for din rettferds lover.

⁶³Jeg holder meg til alle dem som frykter deg, og som holder dine befalinger.

⁶⁴Jorden er full av din miskunnhet, Herre. Lær meg dine forskrifter.

⁶⁵Du har gjort vel imot din tjener, Herre, etter ditt ord.

⁶⁶Lær meg god forstand og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

⁶⁷Før jeg ble ydmyket, for jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.

⁶⁸Du er god, og du gjør godt. Lær meg dine forskrifter.

⁶⁹De overmodige har spunnet sammen løgn imot meg. Jeg holder meg til dine befalinger av hele mitt hjerte.

⁷⁰Deres hjerte er følelsesløst som en fettklump. Jeg har min lyst i din lov.

⁷¹Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.

⁷²Din munns lov er bedre for meg enn tusen stykker gull og sølv.

⁷³Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud!

⁷⁴De som frykter deg, skal se meg og glede seg, for jeg venter på ditt ord.

⁷⁵Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg.

⁷⁶La din miskunnhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!

⁷⁷La din miskunnhet komme til meg for at jeg kan leve! For din lov er min lyst.

⁷⁸La de overmodige bli til skamme! For de har trykt meg ned med løgnens hjelp, men jeg grunner på dine befalinger.

⁷⁹La dem vende tilbake til meg, de som frykter deg og som kjenner dine vitnesbyrd!

⁸⁰La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme!

⁸¹Min sjel tæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.

⁸²Mine øyne tæres av lengsel etter ditt ord, og jeg sier: Når vil du trøste meg?

⁸³For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke.

⁸⁴Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

⁸⁵De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov.

⁸⁶Alle dine bud er trofasthet. Med løgn forfølger de meg, hjelp meg!

⁸⁷På lite nær har de tilintetgjort meg i landet, men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

⁸⁸Hold meg i live etter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vitnesbyrd.

⁸⁹Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

⁹⁰Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den sto der.

⁹¹Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere.

⁹²Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

⁹³Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live.

⁹⁴Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger.

⁹⁵De ugudelige har ventet på meg for å ødelegge meg. Jeg gir akt på dine vitnesbyrd.

⁹⁶På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker seg meget vidt.

⁹⁷Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den.

⁹⁸Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid.

⁹⁹Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd.

¹⁰⁰Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger.

¹⁰¹Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord.

¹⁰²Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg.

¹⁰³Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn!

¹⁰⁴Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti.

¹⁰⁵Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.

¹⁰⁶Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover.

¹⁰⁷Jeg er dypt nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord!

¹⁰⁸La min munns frivillige offer behage deg, Herre! Og lær meg dine lover!

¹⁰⁹Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

¹¹⁰De ugudelige setter snare for meg, men jeg har ikke forvillet meg bort fra dine befalinger.

¹¹¹Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede.

¹¹²Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter dine forskrifter for evig, inntil enden.

¹¹³Vinglete mennesker hater jeg, men din lov elsker jeg.

¹¹⁴Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

¹¹⁵Vik fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud!

¹¹⁶Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp.

¹¹⁷Støtt meg, så jeg kan bli frelst! Da vil jeg alltid se med lyst på dine forskrifter.

¹¹⁸Du forkaster alle dem som farer vill fra dine forskrifter, for alt de sier er ondskap og løgn.

¹¹⁹Du rydder vekk som slagg alle de ugudelige i landet. Derfor elsker jeg dine vitnesbyrd.

¹²⁰Min kropp skjelver av redsel for deg, og jeg frykter for dine dommer.

¹²¹Jeg har gjort rett og rettferdighet, du vil ikke overgi meg til undertrykkere.

¹²²Gå god for din tjener, så det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke meg!

¹²³Mine øyne blir matte, slik speider jeg etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.

¹²⁴Gjør med din tjener etter din miskunn, og lær meg dine forskrifter!

¹²⁵Jeg er din tjener. Lær meg, så jeg kan kjenne dine vitnesbyrd!

¹²⁶Det er tid for Herren til å gripe inn, de har brutt din lov.

¹²⁷Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull.

¹²⁸Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette, jeg hater alle falske veier.

¹²⁹Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem.

¹³⁰Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.

¹³¹Jeg åpnet munnen og sukket av lengsel, for jeg stundet etter dine bud.

¹³²Vend deg til meg og vær meg nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

¹³³Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg!

¹³⁴Forløs meg fra menneskers vold, så vil jeg holde dine befalinger.

¹³⁵La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær meg dine forskrifter!

¹³⁶Mine øyne flyter bort i vannstrømmer fordi din lov ikke blir fulgt.

¹³⁷Du er rettferdig, Herre, og rettvise er dine dommer.

¹³⁸Du har fastsatt dine vitnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

¹³⁹Min nidkjærhet har fortært meg, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

¹⁴⁰Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det.

¹⁴¹Jeg er liten og foraktet, jeg har ikke glemt dine befalinger.

¹⁴²Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

¹⁴³Nød og trengsel fant meg, dine bud er min lyst.

¹⁴⁴Dine vitnesbyrd er rettferdige til evig tid. Lær meg, for at jeg kan leve.

¹⁴⁵Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

¹⁴⁶Jeg roper til deg, frels meg! Så vil jeg holde dine vitnesbyrd.

¹⁴⁷Jeg var oppe tidlig i morgengryet og ropte om hjelp. Jeg ventet på dine ord.

¹⁴⁸Mine øyne var våkne i nattevaktene, for at jeg kunne grunne på ditt ord.

¹⁴⁹Hør min røst etter din miskunnhet! Herre, hold meg i live etter dine lover!

¹⁵⁰Nå kommer de nær, de som er ivrige etter å gjøre ondt, de er kommet langt bort fra din lov.

¹⁵¹Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

¹⁵²For lenge siden har jeg forstått av dine vitnesbyrd at du har fastsatt dem for evig.

¹⁵³Se til min elendighet og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.

¹⁵⁴Før min sak og forløs meg, hold meg i live etter ditt ord!

¹⁵⁵Frelse er langt borte fra de ugudelige, for de søker ikke dine forskrifter.

¹⁵⁶Stor er din miskunnhet, Herre! Hold meg i live etter dine dommer!

¹⁵⁷Mine forfølgere og mine motstandere er mange. Jeg har ikke veket av fra dine vitnesbyrd.

¹⁵⁸Med avsky så jeg de troløse, de som ikke holdt ditt ord.

¹⁵⁹Se, hvor jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold meg i live etter din miskunnhet!

¹⁶⁰Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.

¹⁶¹Stormenn forfulgte meg uten årsak, men mitt hjerte fryktet dine ord.

¹⁶²Jeg gleder meg over ditt ord som en som finner stort bytte.

¹⁶³Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

¹⁶⁴Sju ganger om dagen har jeg prist deg for dine rettferdige lover.

¹⁶⁵Stor fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.

¹⁶⁶Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

¹⁶⁷Min sjel har holdt dine vitnesbyrd, og jeg elsket dem høyt.

¹⁶⁸Jeg har holdt dine befalinger og dine vitnesbyrd, for alle mine veier er for ditt åsyn.

¹⁶⁹La mitt klagerop komme nær ditt åsyn, Herre! Gi meg forstand etter ditt ord!

¹⁷⁰La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels meg etter ditt ord!

¹⁷¹Mine lepper skal flyte over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.

¹⁷²Min tunge skal synge om ditt ord, for alle dine bud er rettferd.

¹⁷³La din hånd komme meg til hjelp! For jeg har valgt dine befalinger.

¹⁷⁴Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

¹⁷⁵La min sjel leve og lovprise deg, og la dine dommer hjelpe meg!

¹⁷⁶Jeg har fart vill. Oppsøk din tjener som et tapt får! For jeg har ikke glemt dine bud.