Read Norsk Bibel 88 Salmene 18 Bible Online

Salmene 18 - Norsk Bibel 88 bible

Salmene 18

¹Til sangmesteren. Av Herrens tjener David, som fremsa denne sangens ord for Herren den dagen Herren hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd.

²Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke!

³Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

⁴Jeg påkaller Herren, han som vi lovpriser, og jeg blir frelst fra mine fiender.

⁵Dødens rep omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg.

⁶Dødsrikets rep omringet meg, dødens snarer truet meg.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

⁸Da ristet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.

⁹Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fram fra ham.

¹⁰Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter.

¹¹Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram.

¹²Han gjorde mørket til sitt skjul, og teltet rundt om ham var mørke vann, tykke skyer.

¹³Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull.

¹⁴Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre - hagl og glødende kull.

¹⁵Han skjøt ut sine piler og spredte sine fiender, med lyn i mengde forvirret han dem.

¹⁶De dype renner i havets bunn ble synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare - ved din trussel, Herre, ved pusten fra din neses ånde.

¹⁷Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han dro meg opp av dype vann.

¹⁸Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg - for de var for sterke for meg.

¹⁹De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.

²⁰Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.

²¹Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han lønnet meg etter mine henders renhet.

²²For jeg har tatt vare på Herrens veier, jeg vek ikke i ondskap fra min Gud.

²³For alle hans lover hadde jeg for øye, jeg støtte ikke hans bud fra meg.

²⁴Jeg var ulastelig i min ferd for ham, jeg voktet meg vel for min synd.

²⁵Og Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, for mine hender var rene i hans øyne.

²⁶Mot den fromme viser du deg from, mot den rettvise mann viser du deg rettvis,

²⁷mot den rene viser du deg ren, mot den forvendte viser du deg vrang.

²⁸For du frelser elendige folk, og du tvinger høye øyne ned.

²⁹Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke.

³⁰For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

³¹Gud - hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³²For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?

³³Den Gud som omspenner meg med styrke og gjør min ferd ulastelig.

³⁴Han gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder.

³⁵Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁶Du gir meg din frelse til skjold, og din høyre hånd støtter meg. Din nedbøyelse gjør meg stor.

³⁷Du gjør rommet vidt for mine skritt under meg, mine ankler svikter ikke.

³⁸Jeg skal forfølge mine fiender, og tar dem igjen. Jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁹Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise seg. De faller under mine føtter.

⁴⁰Du omspenner meg med styrke til krig. Du bøyer mine motstandere under meg.

⁴¹Du lar mine fiender vende meg ryggen, og jeg utrydder dem som hater meg.

⁴²De roper, men det er ingen som redder dem - til Herren, men han svarer dem ikke.

⁴³Jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gaten.

⁴⁴Du redder meg fra folks angrep, du setter meg til hode for hedninger. Folkeslag som jeg ikke har kjent, tjener meg.

⁴⁵Bare de hører om meg, adlyder de meg. Fremmede kryper for meg.

⁴⁶Fremmede visner bort og går skjelvende ut av sine borger.

⁴⁷Herren lever! Min klippe være lovet! Opphøyet er min frelses Gud.

⁴⁸Han er den Gud som gir meg hevn og som legger folkeslag under meg.

⁴⁹Han er den som frir meg fra mine fiender. Ja, over mine motstandere opphøyer du meg. Fra voldsmenn redder du meg.

⁵⁰Derfor vil jeg prise deg blant hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge. Han viser miskunn mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.