Read Norsk Bibel 88 Salmene 31 Bible Online

Salmene 31 - Norsk Bibel 88 bible

Salmene 31

¹Til sangmesteren. En salme. Av David.

²Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri i evighet bli til skamme. Frels meg ved din rettferdighet.

³Vend ditt øre til meg! Skynd deg og fri meg ut! Vær du mitt klippevern, en borg til min frelse.

⁴For du er min klippe og min borg. For ditt navns skyld vil du føre og lede meg.

⁵Du vil ta meg ut av garnet som de hemmelig har lagt for meg, for du er mitt vern.

⁶I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

⁷Jeg hater dem som akter på tomme avguder. Men jeg - jeg setter min lit til Herren.

⁸Jeg vil fryde og glede meg over din miskunnhet, for du har sett min nød, du kjenner min sjels trengsler.

⁹Du overga meg ikke i fiendens hånd. Du satte mine føtter på et rommelig sted.

¹⁰Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og mitt legeme.

¹¹For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk. Min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttært.

¹²På grunn av mine fiender er jeg blitt til spott for mine naboer og til skrekk for mine kjenninger. De som ser meg på gaten, flykter for meg.

¹³Jeg er glemt og ute av hjertet som en død. Jeg er blitt som et knust kar.

¹⁴Jeg hører mange som baktaler - redsel på alle kanter! De samrår seg mot meg og lurer på å ta mitt liv.

¹⁵Men jeg - jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud!

¹⁶I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere!

¹⁷La ditt åsyn lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet.

¹⁸Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller på deg. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket.

¹⁹La løgnaktige lepper bli stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den rettferdige.

²⁰Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn.

²¹Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger.

²²Lovet være Herren! For han har på underfull måte vist sin miskunnhet mot meg i en beleiret by.

²³Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er støtt bort fra dine øyne! - Men du hørte mine inderlige bønners røst da jeg ropte til deg.

²⁴Elsk Herren, alle dere hans fromme! Herren bevarer de trofaste. Men den som farer overmodig fram, gjengjelder han i fullt mål.

²⁵Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!