Read Norsk Bibel 88 Salmene 69 Bible Online

Salmene 69 - Norsk Bibel 88 bible

Salmene 69

¹Til sangmesteren. Etter «Liljer»*. Av David.

²Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen.

³Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg.

⁴Jeg har ropt meg trett. Min strupe brenner, og mine øyne tæres bort mens jeg venter på min Gud.

⁵Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak. Tallrike er de som vil ødelegge meg, mine fiender uten grunn. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake.

⁶Gud, du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg.

⁷La dem ikke bli til skamme på grunn av meg, de som venter på deg, Herre Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott på grunn av meg, de som søker deg, Israels Gud!

⁸For din skyld bærer jeg vanære. Skam dekker mitt åsyn.

⁹Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

¹⁰For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.

¹¹Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for.

¹²Jeg kledde meg i sekk, og så ble jeg til et ordtak for dem.

¹³De som sitter i porten, snakker om meg. De som drikker sterk drikk, synger om meg.

¹⁴Men til deg, Herre, kommer jeg med min bønn i nådens tid. Gud, for din store miskunnhets skyld, svar meg med din frelsende trofasthet.

¹⁵Redd meg ut av gjørmen og la meg ikke synke, la meg bli reddet fra dem som hater meg, og fra de dype vann!

¹⁶La ikke vannstrømmen slå over meg og dypet sluke meg, la ikke brønnen lukke sitt gap over meg!

¹⁷Svar meg, Herre, for din miskunnhet er god! Vend deg til meg, i din store barmhjertighet!

¹⁸Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg å svare meg!

¹⁹Kom nær til min sjel og forløs den, frels meg fra mine fiender!

²⁰Du kjenner den spott jeg må tåle, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er for ditt åsyn.

²¹Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke noen.

²²De ga meg galle å ete, og for min tørst ga de meg eddik å drikke.

²³La deres bord bli til en felle, til en snare for dem som er trygge!

²⁴La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se! La deres hofter alltid vakle!

²⁵Øs din harme ut over dem, og la din brennende vrede nå dem!

²⁶La deres leir bli øde, la det ikke være noen som bor i deres telt!

²⁷For ham som du har slått, forfølger de. De forteller med glede om hvor vondt de har det, de som du har såret.

²⁸Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet.

²⁹La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

³⁰Men jeg er elendig og full av pine. La din frelse, Gud, føre meg opp på et trygt sted!

³¹Jeg vil prise Guds navn med sang, og opphøye ham med lovprisning.

³²Det skal behage Herren bedre enn okser, en ung okse med horn og klover.

³³Når de nedbøyde ser det, skal de glede seg. Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!

³⁴For Herren hører på de fattige, og han forakter ikke sine fanger.

³⁵Himmel og jord skal prise ham, havet og alt det som rører seg i det.

³⁶For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie Sion.

³⁷Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.