Read Norsk Bibel 88 Forkynneren 2 Bible Online

Forkynneren 2 - Norsk Bibel 88 bible

Forkynneren 2

¹Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve deg med glede! Nyt det som godt er! - Men se, også det var tomhet.

²Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hva gagn gjør du?

³Jeg tenkte i mitt indre på å la legemet forfriske seg med vin, mens jeg likevel lot hjertet lede meg med visdom - jeg tenkte på å holde fast på dårskap til jeg fikk se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.

⁴Jeg utførte store arbeider. Jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder,

⁵jeg gjorde meg hager og parker og plantet i dem alle slags frukttrær,

⁶jeg gjorde meg vanndammer til å vanne en skog av voksende trær.

⁷Jeg kjøpte meg treller og trellkvinner. Jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus. Jeg fikk meg også stor buskap, både stort og smått, mer enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem.

⁸Jeg samlet meg også sølv og gull og kostbare skatter som kom fra fremmede konger og land. Jeg fikk meg sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst: en hustru og flere.

⁹Jeg ble større og mektigere enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem. Og min visdom hadde ikke forlatt meg.

¹⁰Alt øynene mine hadde lyst til, lot jeg dem få. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede. Hjertet hadde glede av alt mitt strev, dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev.

¹¹Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den plage det hadde kostet meg, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. Det er ikke noen vinning å nå under solen.

¹²Så ga jeg meg til å se på visdom og på galskap og dårskap. For hva vil det menneske gjøre som kommer etter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden.

¹³Da så jeg at visdommen har samme fortrinn fremfor dårskapen som lyset har fremfor mørket.

¹⁴Den vise har øyne i hodet, men dåren vandrer i mørket. Men jeg skjønte også at det går den ene som den andre.

¹⁵Da sa jeg i mitt hjerte: Slik som det går dåren, slik vil det også gå meg. Hva skal da all min visdom tjene til? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.

¹⁶For minnet om den vise vil like så lite vare til evig tid som minnet om dåren. I kommende dager vil jo alt sammen for lengst være glemt. Må ikke den vise dø like så vel som dåren?

¹⁷Da fikk jeg avsky for livet. Det var ondt i mine øyne, alt det som skjer under solen. For alt sammen er tomhet og jag etter vind.

¹⁸Og jeg avskydde alt mitt strev, det som jeg hadde plaget meg med under solen. For jeg skulle etterlate det til dem som kommer etter meg.

¹⁹Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved mitt strev og min visdom under solen. Også det er tomhet.

²⁰Da ble jeg fortvilet i mitt hjerte over alt strevet som jeg hadde plaget meg med under solen.

²¹For er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han likevel gi det fra seg som arv til en som ikke har hatt noe bry med det. Også dette er tomhet og et stort onde.

²²Hva har mennesket igjen for all sin plage og for sitt hjertes streben, som han har gjort seg umak med under solen?

²³Alle hans dager er jo fulle av smerte, og alt hans strev er bare gremmelse. Selv om natten har hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.

²⁴Er det da ikke det beste for mennesket at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev? Jeg så at også dette kommer fra Guds hånd.

²⁵For hvem kunne ete og hvem kunne nyte mer enn jeg?

²⁶Det menneske som tekkes Gud, gir han visdom og kunnskap og glede. Men synderen gir han den umaken å sanke og samle for å gi det til den som behager Gud. Også dette er tomhet og jag etter vind.