Read Norsk Bibel 88 Jesaja 10 Bible Online

Jesaja 10 - Norsk Bibel 88 bible

Jesaja 10

¹Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser.

²Slik driver de småfolk bort fra domstolen og raner retten fra de fattige i mitt folk, og de gjør enker til sitt bytte og plyndrer de farløse.

³Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag? Ødeleggelsen kommer fra det fjerne. Hvem vil dere flykte til for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av skattene deres?

⁴Den som ikke synker i kne blant fangene, skal falle blant de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, ennå er hans hånd rakt ut.

⁵Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven han har i sin hånd.

⁶Mot et gudløst folk sender jeg ham. Mot et folk jeg er vred på, byr jeg ham å fare for å røve og plyndre og tråkke det ned som avfall i gatene.

⁷Men slik mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke slik. Nei, han har lyst til å ødelegge, til å utrydde mange folk.

⁸For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

⁹Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?

¹⁰Min hånd har jo nådd de andre gudenes riker, enda deres utskårne bilder overgikk Jerusalems og Samarias.

¹¹Skulle jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?

¹²Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for følgene av hans hjertes overmot og trossen i hans stolte øyne.

¹³For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslags grenser, og skattene deres har jeg plyndret. I mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høysetet.

¹⁴Min hånd grep etter folkenes gods som etter et fuglerede. Som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.

¹⁵Roser vel øksen seg mot den som hogger med den, eller gjør sagen seg stor mot den som drar den? Akkurat som om staven skulle svinge den som løfter den, eller som om kjeppen skulle løfte den som ikke er av tre!

¹⁶Derfor skal Herren Herren, hærskarenes Gud, sende tærende sott blant hans kraftfulle menn. Og under hans herlighet skal det brenne et bål som en luende ild.

¹⁷Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue. Den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på én dag.

¹⁸Han skal gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktbare mark, både rubb og stubb. Det skal gå som når en syk visner bort.

¹⁹De trærne som blir spart av hans skog, skal lett kunne telles, et barn skal kunne skrive dem opp.

²⁰På den tiden skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus, ikke fortsette å støtte seg på ham som slo det. Men de skal støtte seg på Herren, Israels Hellige.

²¹En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud.

²²For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest av det omvende seg. Tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.

²³For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren Herren, hærskarenes Gud, over hele jorden.

²⁴Derfor, så sier Herren Herren, hærskarenes Gud: Du mitt folk som bor i Sion, frykt ikke for Assur, når han slår deg med kjeppen og løfter sin stav over deg, slik som de gjorde i Egypt!

²⁵Bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender seg til å ødelegge dem.

²⁶Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe. Og hans stav skal være rakt ut over havet, han skal løfte den som han gjorde i Egypt.

²⁷På den tiden skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, for åket brister på grunn av fedmen.

²⁸Han kommer over Ajat, drar fram gjennom Migron. I Mikmas lar han sine forsyninger bli igjen.

²⁹De drar gjennom skaret, og sier: I Geba vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flykter.

³⁰Skrik høyt, du Gallims datter! Gi akt, Laisja! Arme Anatot!

³¹Madmena flykter, Gebims innbyggere bringer sitt gods i sikkerhet.

³²Alt samme dag står han i Nob. Da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalems høyde.

³³Se, Herren Herren, hærskarenes Gud, hogger av de løvrike greinene med skremmende kraft. De ranke, kneisende trærne hogges ned, og de høye blir lave.

³⁴Den tette skogen hogges ned med øks, Libanon faller for Den Veldige.