Read Norsk Bibel 88 Jesaja 38 Bible Online

Jesaja 38 - Norsk Bibel 88 bible

Jesaja 38

¹På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, Amos’ sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

²Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

³Og han sa: Å, Herre! kom i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i troskap og med helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! - Og Hiskia gråt høyt.

⁴Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så:

⁵Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til din alder.

⁶Jeg vil redde deg og denne byen av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.

⁷Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nå har lovt:

⁸Se, jeg vil la skyggen gå tilbake så mange trinn som den har flyttet seg med solen på Akas’ trapp, ti trinn. Så gikk solen tilbake ti av de trinnene den hadde gått ned.

⁹En sang skrevet av Judas konge Hiskia da han hadde vært syk, men hadde kommet seg igjen etter sykdommen:

¹⁰Jeg sa: I min beste alder må jeg gå bort gjennom dødsrikets porter. Jeg er blitt berøvet resten av mine år.

¹¹Jeg sa: Jeg skal ikke skue Herren Herren i de levendes land, og jeg skal ikke se menneskene mer når jeg er hos dem som bor i dødens stillhet.

¹²Min bolig blir rykket opp og ført bort fra meg som en gjeters telt. Jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han meg av. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

¹³Jeg holdt meg stille til om morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

¹⁴Som en svale, som en trane, slik klynket jeg, jeg kurret som en due. Matte så mine øyne mot det høye: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for meg!

¹⁵Hva skal jeg si? Han har både sagt meg det, og han har gjort det. Stille vil jeg vandre alle mine år på grunn av min sjels bitre smerte.

¹⁶Herre! Ved dem lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv oppholdt. Du vil helbrede meg og la meg leve!

¹⁷Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet dro du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.

¹⁸For ikke priser dødsriket deg, ikke lover døden deg. Ikke venter de som farer ned i graven på din trofasthet.

¹⁹De levende, de levende, de priser deg, som jeg gjør i dag. En far lærer sine barn om din trofasthet.

²⁰Herren står ferdig til å frelse meg. På mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.

²¹Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den på byllen, så han kunne leve.

²²Hiskia sa: Hva skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå opp til Herrens hus?