Read Norsk Bibel 88 Jesaja 42 Bible Online

Jesaja 42 - Norsk Bibel 88 bible

Jesaja 42

¹Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.

²Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.

³Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem.

⁴Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster.

⁵Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, han som gir åndepust til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:

⁶Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene,

⁷for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengselet.

⁸Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.

⁹De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet. Og nå forkynner jeg nye ting. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.

¹⁰Syng en ny sang for Herren, syng hans pris fra jordens ende - dere som farer ut på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster og dere som bor der!

¹¹Ørkenen og dens byer skal oppløfte røsten, de landsbyene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høyt.

¹²De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på fjerne kyster.

¹³Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt, ja skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt.

¹⁴Jeg har tidd fra eldgammel tid. Jeg talte ikke, jeg holdt meg tilbake. Nå vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.

¹⁵Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres vekster tørke bort, jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer.

¹⁶Blinde vil jeg føre på en vei de ikke kjenner. På stier de ikke visste om, vil jeg la dem ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst ikke la det være.

¹⁷De skal vike tilbake og bli fullstendig til skamme, de som satte sin lit til utskårne bilder, som sier til støpte bilder: Dere er våre guder!

¹⁸Dere døve, hør! Og dere blinde, lukk øynene opp og se!

¹⁹Hvem er blind uten min tjener og døv som den budbæreren jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?

²⁰Du har sett mye, men du tar ikke vare på det. Han har åpne ører, men han hører ikke.

²¹Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.

²²Men det er et røvet og plyndret folk. De ligger alle sammen bundet i huler og gjemt i fengsler. De ble røvet, og ingen reddet dem. De ble plyndret, og ingen sa: Gi tilbake!

²³Hvem iblant dere vil heretter vende øret til dette, gi akt og høre på det?

²⁴Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet imot? På hans veier ville de ikke gå, og de ville ikke høre på hans lov.

²⁵Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig. Den satte dem i brann rundt omkring, men de forsto det ikke. Den brente dem, men de la det ikke på hjertet.