Read Norsk Bibel 88 Jesaja 49 Bible Online

Jesaja 49 - Norsk Bibel 88 bible

Jesaja 49

¹Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.

²Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger.

³Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet.

⁴Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min Gud.

⁵Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke -

⁶han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.

⁷Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som er avskydd av folkene, ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal se det og kaste seg ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte deg.

⁸Så sier Herren: På den tiden som behager meg, bønnhører jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for at du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvedeler,

⁹og si til de fangne: Gå ut! - til dem som er i mørket: Kom fram! På veiene skal de beite, og på alle de bare haugene skal det være beitemark for dem.

¹⁰De skal ikke sulte og ikke tørste. Verken det glødende sandhavet eller solen skal skade dem. For han som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell.

¹¹Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine ryddede veier skal bygges høyere.

¹²Se, de kommer langt borte fra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinims land.

¹³Juble, dere himler! Fryd deg, du jord! Dere fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, han forbarmer seg over sine elendige.

¹⁴Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

¹⁵Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.

¹⁶Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.

¹⁷Dine barn kommer i hast. De som brøt deg ned og ødela deg, de skal dra bort fra deg.

¹⁸Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal iføre deg dem alle sammen som et smykke og binde dem om deg lik bruden.

¹⁹For dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land - sannelig, nå skal du være for trang for innbyggerne, og de som ville ødelegge deg, skal være langt borte.

²⁰Ennå skal du få høre barna fra din barnløshets dager si: Plassen er for trang for meg, flytt deg, så jeg kan få bo her!

²¹Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse barna? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse?

²²Så sier Herren Herren: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen.

²³Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. De skal kaste seg på sitt ansikt til jorden for deg, og dine føtters støv skal de slikke. Du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som venter på meg, ikke skal bli til skamme.

²⁴Kan vel noen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra dem som de med rette tilhører?

²⁵Ja! For så sier Herren: Både skal fangene bli tatt fra kjempen, og voldsmannens hærfang skal slippe unna. Jeg vil gå i rette med din motpart, og dine barn vil jeg frelse.

²⁶Jeg vil la dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av druemost. Alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser.