Read Norsk Bibel 88 Jeremia 12 Bible Online

Jeremia 12 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 12

¹Herre, når jeg tretter med deg, har du alltid rett! Likevel må jeg gå i rette med deg: Hvorfor går det de ugudelige vel? Hvorfor har alle de troløse ingen sorger?

²Du har plantet dem, og de har slått rot. De vokser opp og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.

³Men du, Herre, du kjenner meg. Du ser meg og prøver mitt hjertelag mot deg. - Ta dem bort som sauer til å slaktes, og innvi dem til en drapsdag!

⁴Hvor lenge skal landet visne og alle markens vekster tørke bort? På grunn av innbyggernes ondskap, er dyr og fugler revet bort. Og de sier: Han ser ikke hvordan det vil gå oss til slutt!

⁵Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester? Du kjenner deg nok trygg i et fredelig land, men hva vil du gjøre i krattskogen ved Jordan?

⁶For selv dine brødre og din fars hus - selv de er troløse mot deg. Selv de roper etter deg av full hals. Tro dem ikke når de taler fagre ord til deg!

⁷Jeg har forlatt mitt hus og forkastet min arv. Jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.

⁸Min arv er blitt mot meg som en løve i skogen, den har hevet sin røst mot meg. Derfor hater jeg den.

⁹Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! - Gå av sted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!

¹⁰Gjetere* i mengdevis ødelegger min vingård. De tråkker ned min arvedel. De gjør min herlige arvedel til en øde ørken.

¹¹De gjør den til en ødemark. Sørgende og øde ligger den omkring meg. Ødelagt er hele landet, men det er ingen som legger seg det på hjertet.

¹²Over alle snaue høyder i ørkenen kommer ødeleggere. For Herren har et sverd som fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det finnes ikke fred for noen.

¹³De sår hvete, men høster torner. De tretter seg ut, men har ikke gagn av det. På grunn av Herrens brennende vrede skal de bare ha skam av det de høster.

¹⁴Så sier Herren om alle de onde naboene, som forgriper seg på den arven han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem opp av deres land, Judas hus vil jeg rykke opp midt iblant dem.

¹⁵Men når jeg har rykket dem opp, da vil jeg igjen forbarme meg over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.

¹⁶Dersom de da lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever! - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba’al, da skal de bli bygd opp igjen midt iblant mitt folk.

¹⁷Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folket opp og tilintetgjøre det, sier Herren.