Read Norsk Bibel 88 Jeremia 14 Bible Online

Jeremia 14 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 14

¹Dette er Herrens ord som kom til Jeremia om tørken:

²Juda sørger, og porter smuldrer. De sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger opp.

³De fornemme blant dem sender sine tjenere etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De kommer tilbake med tomme spann. De blir skuffet og nedslått og dekker sitt hode.

⁴Jorden slår sprekker fordi det ikke kommer regn i landet, og bøndene blir til skamme, og dekker hodet.

⁵Selv hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress.

⁶Villesler står på nakne hauger, de snapper etter været som sjakaler. Deres øyne er matte fordi det ikke er gress.

⁷Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så vis oss likevel nåde for ditt navns skyld! For våre overtredelser er mange, mot deg har vi syndet.

⁸Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?

⁹Hvorfor vil du være som en fortumlet mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Du bor jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Gå ikke fra oss!

¹⁰Så sier Herren om dette folket: Slik liker de å vanke omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Herren har ikke behag i dem. Nå vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.

¹¹Herren sa til meg: Du skal ikke be om noe godt for dette folket!

¹²Når de faster, hører jeg ikke på deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem. Men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.

¹³Da sa jeg: Å, Herre Herre! Profetene sier jo til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere, men jeg vil gi dere varig fred på dette stedet!

¹⁴Men Herren sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Løgnsyner og falske profetier og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for dere.

¹⁵Derfor sier Herren så om de profetene som taler i hans navn uten at han har sendt dem, de som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme over dette landet: Ved sverd og ved hungersnød skal disse profetene bli utryddet.

¹⁶Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er noen til å begrave dem, - de selv, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil øse deres egen ondskap ut over dem.

¹⁷Dette ordet skal du tale til dem: Mine øyne renner over med tårer natt og dag og holder ikke opp. For jomfruen, mitt folks datter, har fått et svært slag, et ulegelig sår.

¹⁸Går jeg ut på marken, se, der ligger folk som er slått i hjel ved sverd. Går jeg inn i byen, se, der er sultens kvaler. For både profet og prest må dra til et land som de ikke kjenner.

¹⁹Har du da fullstendig forkastet Juda, eller kjenner din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen legedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer ikke noe godt, på legedoms tid, og se, det kommer forferdelse.

²⁰Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot deg.

²¹Forakt oss ikke! For ditt navns skyld, akt ikke din herlighets trone ringe! Kom i hu, og bryt ikke din pakt med oss!

²²Er det blant hedningenes falske guder noen som kan gi regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på deg, for du har gjort alle disse ting.