Read Norsk Bibel 88 Jeremia 48 Bible Online

Jeremia 48 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 48

¹Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt. Kirjatajim er blitt til skamme, det er inntatt. Festningen er blitt til skamme og er slått med redsel.

²Med Moabs ry er det forbi. I Hesjbon legger de opp onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mer er et folk! Også du Madmen er blitt brakt til taushet, sverdet skal forfølge deg.

³Det lyder skrik fra Horonajim: herjing og stor ødeleggelse!

⁴Moab er ødelagt, dets barn setter i å skrike.

⁵Gråtende går de oppover bakken til Luhut. På veien ned til Horonajim høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.

⁶Flykt, redd livet! Dere blir som en tørr busk i ørkenen!

⁷Fordi du satte din lit til ditt gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt. Kamosj skal gå i fangenskap, både hans prester og hans høvdinger, alle sammen.

⁸En ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen skal gå til grunne og sletten skal bli ødelagt, som Herren har sagt.

⁹Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.

¹⁰Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet. Forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!

¹¹Moab har levd i ro fra sin ungdom av. Han har ligget stille som vin på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar, han er ikke gått i fangenskap. Derfor har han beholdt sin smak, og hans duft er ikke forandret.

¹²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender vintappere, og de skal legge ham på hell og tømme hans kar og knuse hans krukker.

¹³Da skal Moab ha skam av Kamosj, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.

¹⁴Hvordan kan dere si: Vi er krigere og tapre krigsmenn?

¹⁵Moab blir ødelagt, de stiger opp i hans byer. Hans utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier Kongen, han som har navnet Herren, hærskarenes Gud.

¹⁶Moabs undergang er nær, og hans ulykke kommer hastig.

¹⁷Ha medynk med ham, alle dere som bor rundt omkring ham, og alle dere som kjenner hans navn! Si: Hvor knekket det er blitt, det sterke spiret, den herlige kongestaven!

¹⁸Stig ned fra din herlighet og sett deg i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger opp imot deg, han ødelegger dine festninger.

¹⁹Still deg ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og unnkomne, si: Hva har hendt?

²⁰Moab er blitt til skamme, for han er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!

²¹Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa’at

²²og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim

²³og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon

²⁴og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjern og nær.

²⁵Moabs horn er avhogd, og hans arm er brukket, sier Herren.

²⁶Gjør ham drukken, fordi han har opphøyet seg mot Herren! Moab skal velte seg i sitt spy og bli til latter, han også.

²⁷Eller var ikke Israel til latter for deg? Eller er han grepet blant tyver, siden du rister på hodet hver gang du taler om ham?

²⁸Flykt fra byene og bo på fjellet, Moabs innbyggere. Bli lik duen som bygger rede ved kanten av en gapende kløft!

²⁹Vi har hørt om Moabs overmot, om hans storaktighet, hans hovmod, hans oppblåsthet og hans stolte hjerte.

³⁰Jeg kjenner hans overmot, sier Herren, og hans tomme skryt. Tomhet er det de har gjort.

³¹Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg. Jeg må sukke over mennene i Kir-Heres.

³²Som Jaser gråter, gråter jeg over deg, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav. Det kommer en ødelegger over din frukthøst og din vinhøst.

³³Glede og fryd blir borte fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg gjør ende på vinen i pressekarene. Ingen skal trå pressen med fryderop. Det lyder rop som ikke er fryderop.

³⁴Det lyder skrik fra Hesjbon til El’ale, ja helt til Jahas, fra Soar til Horonajim og til Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann blir til ørkener.

³⁵Jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger opp på en haug og brenner røkelse for sine guder.

³⁶Derfor klager mitt hjerte likesom fløyter over Moab. Mitt hjerte klager likesom fløyter over mennene i Kir-Heres, for den rikdom de har samlet, er gått til grunne.

³⁷Hvert hode er snauraket og hvert skjegg er klippet av. På alle hender er det flenger og om hoftene er det sekk.

³⁸På alle Moabs hustak og på hans gater er hele folket bare veklage. For jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr seg om, sier Herren.

³⁹Hvor forferdet han er, og hvor de hyler! Se hvordan Moab vender ryggen til! Hvor han er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring ham.

⁴⁰For så sier Herren: Se, han* flyr som en ørn og brer vingene ut over Moab.

⁴¹Byene blir inntatt, borgene blir stormet. På den dagen blir Moabs kjemper til mote som en kvinne i barnsnød.

⁴²Moab blir ødelagt, og er ikke lenger et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

⁴³Gru og grav og garn over deg, du Moabs innbygger, sier Herren.

⁴⁴Den som flykter for det grufulle, skal falle ned i graven, og den som kommer seg opp av graven, skal bli fanget i garnet. For jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.

⁴⁵I Hesjbons skygge står flyktninger uten kraft. For det farer ild ut fra Hesjbon og en lue fra Sihon, den fortærer Moabs kinn og ufredsættens isse.

⁴⁶Ve deg, Moab! Fortapt er Kamosjs folk. Dine sønner blir ført bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.

⁴⁷Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.