Read Norsk Bibel 88 Jeremia 49 Bible Online

Jeremia 49 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 49

¹Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor har deres konge* tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i dets byer?

²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg lar hærrop bli hørt mot Rabba i Ammons land, og det skal bli til en ødslig ruinhaug. Dets døtre* skal brennes opp med ild, og Israel skal ta sine eiere til eie, sier Herren.

³Hyl, Hesjbon! For Ai er ødelagt. Skrik, dere Rabbas døtre! Bind sekk om dere, jamre dere og løp omkring ved innhegningene! For deres konge går i fangenskap, hans prester og høvdinger, alle sammen.

⁴Hvorfor roser du deg av dine daler, av din dals overflod, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: Hvem kan gjøre meg noe?

⁵Se, jeg lar frykt komme over deg fra alle dem som bor rundt omkring deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud. Dere skal bli drevet bort, hver til sin kant, uten at noen samler dem som flykter.

⁶Men deretter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier Herren.

⁷Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mer noen visdom i Teman? Finnes det ikke lenger råd hos de forstandige? Er deres visdom uttømt?

⁸Flykt, snu om! Skjul dere dypt nede, dere Dedans innbyggere! For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, den tid når jeg hjemsøker ham.

⁹Om vinhøstere kommer over deg, så vil de ikke spare noen etterhøst. Om tyver kommer om natten, så vil de ødelegge til de har nok.

¹⁰For jeg kler Esau naken, jeg avdekker hans skjulesteder. Og vil han skjule seg, så kan han det ikke. Hans barn og hans brødre og hans naboer blir ødelagt, og han er ikke mer.

¹¹Du kan gå fra dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på meg.

¹²For så sier Herren: Se, de som ikke er skyldige til å drikke begeret*, de skal drikke, og så skulle du bli ustraffet? Nei, du skal ikke bli ustraffet, drikke skal du.

¹³For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli til et skremsel, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle hennes byer skal bli til evige ruinhauger.

¹⁴En tidende har jeg hørt fra Herren, et bud er sendt ut blant folkene: Samle dere og dra imot henne, stå opp til krig!

¹⁵For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.

¹⁶Den skrekken som sto av deg, og ditt hjertes overmot, har dåret deg, du som bor i fjellkløfter, du som holder til oppe på høydene. Om du bygger ditt rede høyt som ørnen, så vil jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

¹⁷Edom skal bli til et skremsel. Hver den som går forbi det, skal bli forferdet og spotte over alle dets plager.

¹⁸Det skal gå som da Sodoma og Gomorra og dets nabobyer ble lagt i grus, sier Herren, ingen mann skal bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.

¹⁹Se, han stiger opp som en løve fra krattskogen ved Jordan, til engene som alltid er grønne. For i et øyeblikk vil jeg jage Edoms folk bort derfra. Den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det. For hvem er som jeg, hvem vil stevne meg, og hvem er den hyrde som kan stå for mitt åsyn?

²⁰Hør derfor det rådet som Herren har lagt mot Edom, og de tankene som han har tenkt mot Temans innbyggere: Sannelig, de skal bli slept bort, de små lammene! Sannelig, deres beitemark skal bli forferdet over dem.

²¹Ved braket av deres fall bever jorden. Det lyder skrik som høres helt til Rødehavet.

²²Se, en ørn farer opp og flyr og brer sine vinger ut over Bosra. Edoms kjemper blir på den dagen til mote som en kvinne i barnsnød.

²³Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond melding, de forgår av angst. I havet er det uro, det kan ikke være stille.

²⁴Damaskus er motløs, hun vender seg til flukt, forferdelse har grepet henne. Angst og veer har grepet henne som den fødende kvinne.

²⁵Hvor hun er forlatt, den lovpriste byen, min gledes by!

²⁶Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.

²⁷Jeg vil sette ild på Damaskus’ mur, og den skal fortære Benhadads palasser.

²⁸Om Kedar og om Hasors riker, som Babels konge Nebukadnesar overvant. Så sier Herren: Stå opp, dra opp mot Kedar og ødelegg Østens barn!

²⁹Deres telt og deres småfe skal de ta. Deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med seg, og de skal rope til dem: Redsel på alle kanter!

³⁰Flykt, dra langt bort, skjul dere dypt nede, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Babels konge Nebukadnesar har lagt planer mot dere og tenkt ut ondt imot dere.

³¹Stå opp, dra opp mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren. De har verken port eller bom, de bor for seg selv.

³²Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang. Og jeg vil spre dem for alle vinder, dem med rundklipt hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren.

³³Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid. Ingen mann skal bo der, og intet menneske oppholde seg der.

³⁴Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam, i begynnelsen av Judas konge Sidkias regjering:

³⁵Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våpen.

³⁶Jeg vil la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme over Elam og spre dem for alle disse vindene. Det skal ikke være noe folk som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.

³⁷Jeg vil gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem etter livet. Og jeg vil la ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg vil la sverdet forfølge dem, til jeg får gjort ende på dem.

³⁸Og jeg vil sette min trone i Elam, jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren.

³⁹Men i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren.