Read Norsk Bibel 88 Jeremia 51 Bible Online

Jeremia 51 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 51

¹Så sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai*.

²Jeg sender treskefolk mot Babel. De skal treske henne som en renser korn, og tømme hennes land. For de skal falle over henne fra alle kanter på ulykkens dag.

³La ikke bueskytteren spenne sin bue og ta brynjen på seg. Spar ikke hennes unge menn, slå hele hennes hær med bann!

⁴Drepte menn skal falle i kaldeernes land, gjennomborede menn på gatene.

⁵For Israel og Juda er ikke blitt enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

⁶Flykt ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at dere ikke omkommer på grunn av Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren. Han gjengjelder Babel det som hun har gjort.

⁷Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken. Folkene drakk av hennes vin, derfor bar folkene seg at som gale.

⁸Med ett er Babel falt og er blitt knust. Gråt over henne, hent balsam for hennes smerte! Kanskje hun kunne leges.

⁹Vi har prøvd å lege Babel, men hun lot seg ikke lege. Forlat henne, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over henne når til himmelen og hever seg til skyene.

¹⁰Herren har latt vår rettferdige sak komme fram i dagen. Kom, la oss fortelle i Sion om Herrens, vår Guds gjerning!

¹¹Gjør pilene kvasse, grip skjoldene! Herren har vekket mederkongens ånd. For mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge henne. Det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

¹²Løft banner mot Babels murer! Hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har tenkt ut og setter i verk det som han har talt mot Babels innbyggere.

¹³Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.

¹⁴Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med mennesker, talløse som en gresshoppesverm, de skal oppløfte frydeskrik over deg.

¹⁵Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.

¹⁶Når han løfter sin røst, lar han vannene i himmelen bruse. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, han sender lyn med regn og fører vind ut av sine lagerrom.

¹⁷Hvert menneske er ufornuftig, uten forstand. Hver gullsmed har skam av sine utskårne bilder, hans støpte bilder er løgn, det er ingen ånd i dem.

¹⁸De er tomhet, et verk som vekker spott. Når tiden kommer da de blir hjemsøkt, skal de gå til grunne.

¹⁹Han som er Jakobs del, han er ikke lik dem! For han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

²⁰Du er min hammer, mitt krigsvåpen. Med deg knuser jeg folkeslag, og med deg ødelegger jeg kongeriker.

²¹Med deg knuser jeg hest og rytter, og med deg knuser jeg vogn og kusk.

²²Med deg knuser jeg mann og kvinne, og med deg knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru.

²³Med deg knuser jeg hyrde og hjord. Med deg knuser jeg pløyeren og hans okser. Og med deg knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.

²⁴For øynene på dere gjengjelder jeg Babel og Kaldeas innbyggere all den ondskap de har gjort mot Sion, sier Herren.

²⁵Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut min hånd mot deg og velte deg ned fra fjellknausene og gjøre deg til et utbrent berg.

²⁶Fra deg skal ingen ta stein til hjørne eller stein til grunnvoll. Men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.

²⁷Løft banner i landet, støt i horn blant folkene. Innvi folkeslag til kamp mot henne! Kall sammen mot henne Ararats, Minnis og Asjkenas’ riker. Innsett høvedsmenn mot henne, før hester fram som strihårede gresshopper!

²⁸Innvi folkeslag til kamp mot henne, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det landet han råder over!

²⁹Da skjelver jorden og bever. For Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: Å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.

³⁰Babels kjemper har holdt opp å stride. De sitter stille i borgene. Deres kraft er borte, de er blitt som kvinner. Det er satt ild på byens boliger, dens bommer er sprengt.

³¹Den ene løper renner mot den andre og ett sendebud møter et annet når de skal melde Babels konge at hans by er inntatt fra alle kanter.

³²Vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene er forferdet.

³³For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hard. Ennå en liten stund, så kommer høstens tid for henne.

³⁴Babels konge Nebukadnesar har fortært oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har oppslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat. Han har drevet oss bort.

³⁵Den urett og vold jeg har lidd i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel! - sier Sions innbyggere. Mitt blod, måtte det komme over Kaldeas innbyggere! - så skal Jerusalem si.

³⁶Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og hevner deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilde tørr.

³⁷Babel skal bli til steinrøyser, en bolig for sjakaler, til et skremsel og til spott, så ingen bor der.

³⁸De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.

³⁹Når de er blitt hete, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, for at de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne opp, sier Herren.

⁴⁰Jeg vil føre dem ned som lam for å slaktes, som værer og geitebukker.

⁴¹Se, Sjesak er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til et skremsel blant folkene!

⁴²Havet er steget opp over Babel, hun er skjult av dets brusende bølger.

⁴³Hennes byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen bor i, og som intet menneske drar gjennom.

⁴⁴Jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn. Folkeslag skal ikke lenger strømme til ham. Også Babels mur er falt.

⁴⁵Dra ut av henne, mitt folk! Hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede.

⁴⁶Vær ikke motløse og redde for de ryktene som høres i landet, selv om det i det ene året kommer ett rykte, og deretter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, om hersker reiser seg mot hersker.

⁴⁷Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne bilder. Hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes menn skal bli drept og falle.

⁴⁸Himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel. For fra nord skal ødeleggerne komme over henne, sier Herren.

⁴⁹Babel skal falle, på grunn av alle dem av Israel som er slått i hjel! Også Babels innbyggere skal falle, på grunn av dem som er slått i hjel over hele jorden!

⁵⁰Dere som er unnkommet fra sverdet: dra bort, stans ikke! Kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!

⁵¹Vi er blitt til skamme. Vi måtte høre hånsord. Skam dekket vårt ansikt, for fremmede var kommet inn i helligdommene i Herrens hus.

⁵²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker hennes utskårne bilder. Og i hele landet skal sårede menn stønne.

⁵³Om så Babel vil stige opp til himmelen, og om hun vil gjøre sin høye festning utilgjengelig, så skal likevel ødeleggere fra meg komme over henne, sier Herren.

⁵⁴Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.

⁵⁵For Herren ødelegger Babel og gjør ende på all støyen i byen. Deres bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la seg høre.

⁵⁶For det kommer en ødelegger over Babel. Hennes kjemper blir fanget, deres buer blir knekket. For Herren er en hevnens Gud, han skal gjengjelde helt og fullt.

⁵⁷Jeg vil gjøre hennes høvdinger og vismenn, hennes stattholdere og landshøvdinger og kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier Kongen, han som har navnet Herren, hærskarenes Gud.

⁵⁸Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels brede mur skal rives til grunnen. Og hennes høye porter skal brennes opp med ild. Folkeslag har slitt for ingenting, og folkeferd har arbeidet seg trett med det som brenner opp.

⁵⁹Dette er det bud som profeten Jeremia ga Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han dro til Babel sammen med Judas konge Sidkia i det fjerde året av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.

⁶⁰Jeremia skrev opp i en bok all den ulykke som skulle komme over Babel, alle disse ordene som er skrevet om Babel.

⁶¹Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser opp alle disse ordene!

⁶²Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette stedet og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være noen som bor der, verken mennesker eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.

⁶³Og når du er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den ut i Eufrat,

⁶⁴og du skal si: Slik skal Babel synke og ikke komme opp igjen, på grunn av den ulykke som jeg lar komme over henne. Avmektige skal de ligge der. - Her ender Jeremias ord.