Read Norsk Bibel 88 Jeremia 6 Bible Online

Jeremia 6 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 6

¹Flykt bort, Benjamins barn, ut av Jerusalem! Blås i horn i Tekoa og reis opp et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.

²Sions datter, den fagre og forkjælte, gjør jeg til intet.

³Til henne skal gjetere komme med sine flokker. De slår opp telt rundt omkring henne, de beiter av hver sitt stykke.

⁴Innvi dere til krig mot henne! Stå opp og la oss dra opp om middagen! Ve oss! For dagen heller, og kveldens skygger blir lange.

⁵Stå opp og la oss dra opp om natten og la oss ødelegge hennes palasser!

⁶For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes. Den er full av undertrykkelse.

⁷Som en brønn lar vannet strømme ut, slik lar den sin ondskap strømme ut. Vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.

⁸La deg advare, så min sjel ikke skal vende seg fra deg, Jerusalem, så jeg ikke skal gjøre deg til en ørken, til ubygd land!

⁹Så sier Herren, hærskarenes Gud: En etterhøst skal de holde på det som er blitt tilbake av Israel, likesom på et vintre. Rekk hånden ut til vinrankene igjen og igjen, lik en som plukker vindruer.

¹⁰Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det.

¹¹Men jeg er fylt av Herrens vrede. Jeg er trett av å holde den tilbake. Øs den ut over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle.

¹²Deres hus skal gå over til andre, likeså deres marker og deres koner. For jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.

¹³For alle sammen, både små og store, søker urettferdig vinning. Både profet og prest farer med svik.

¹⁴De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.

¹⁵De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. De skammer seg ikke, og vet ikke hva det er å rødme av skam. Derfor skal de falle blant dem som faller. På den tiden jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.

¹⁶Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.

¹⁷Jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på hornets klang! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.

¹⁸Derfor hør, dere hedningefolk, og vit, du menighet, hva som skjer iblant dem.

¹⁹Hør, du jord! Se, jeg lar ulykke komme over dette folket, som en frukt av deres onde råd. For de har ikke gitt akt på mine ord, og de har forkastet min lov.

²⁰Hva skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Brennofrene deres er ikke til velbehag for meg, og slaktofrene vil jeg ikke ha.

²¹Derfor sier Herren: Se, jeg setter støtesteiner for dette folket, og både fedre og barn skal snuble over dem. Granne med granne skal omkomme.

²²Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte opp fra jordens ytterste ende.

²³Bue og spyd holder de i hånden. De er grusomme og skåner ingen. Deres røst bruser som havet. På hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn går de mot deg, Sions datter!

²⁴Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse. Angst har grepet oss, smerter som hos en fødende kvinne.

²⁵Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel på alle kanter.

²⁶Mitt folks datter! Bind opp om deg med sekk og velt deg i aske! Hold sorg som over det eneste barnet, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.

²⁷Jeg har satt deg til å prøve mitt folk, som en prøver gull, for at du skal kjenne og prøve deres vei.

²⁸De er alle sammen stridige opprørere. De går omkring som baktalere. De er kobber og jern. De gjør alle det som er til skade.

²⁹Blåsebelgen blåser, men blyet er like uberørt. Forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.

³⁰De kalles vraket sølv, for Herren har vraket dem.