Read Norsk Bibel 88 Jeremia 7 Bible Online

Jeremia 7 - Norsk Bibel 88 bible

Jeremia 7

¹Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren:

²Still deg i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

³Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre deres veier og deres gjerninger! Så vil jeg la dere bo på dette stedet.

⁴Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!

⁵Men dersom dere bedrer deres veier og deres gjerninger, dersom dere skifter rett mellom mann og mann,

⁶ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken, og ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til ulykke for dere selv,

⁷da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evighet til evighet.

⁸Se, dere fester lit til løgnaktige ord - til ingen nytte.

⁹Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som dere ikke kjenner.

¹⁰Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! - og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene!

¹¹Er da dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.

¹²Gå til min bolig som var i Sjilo, der jeg lot mitt navn bo i den første tiden. Se hva jeg har gjort med det på grunn av mitt folk Israels ondskap.

¹³Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerninger, sier Herren, enda jeg talte til dere tidlig og sent, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,

¹⁴så vil jeg gjøre med det huset som er kalt med mitt navn, og som dere setter deres lit til, og med det stedet som jeg ga dere og deres fedre, slik som jeg har gjort med Sjilo.

¹⁵Jeg vil kaste dere bort fra mitt åsyn, slik som jeg har kastet bort alle deres brødre, hele Efra’ims ætt.

¹⁶Og du, du skal ikke be for dette folket og ikke bære fram klage og bønn for det og ikke trenge inn på meg, for jeg hører deg ikke.

¹⁷Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på Jerusalems gater?

¹⁸Barna sanker ved, fedrene tenner opp ild, kvinnene elter deig for å lage kaker for himmelens dronning*. De utøser drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede.

¹⁹Men er det meg de krenker? sier Herren. Mon ikke seg selv, så deres ansikter skal rødme av skam?

²⁰Derfor sier Herren Herren: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette stedet, over menneskene og dyrene, over markens trær og jordens frukt, og den skal brenne og ikke slokkes.

²¹Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg bare deres brennoffer til deres slaktoffer og et kjøtt!

²²For den dagen jeg førte deres fedre ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem om brennoffer og slaktoffer, jeg ga dem ikke befaling om det.

²³Men dette var det budet jeg ga dem: Hør på min røst! Så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Dere skal vandre på alle de veier jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.

²⁴Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne tanker, sitt onde, harde hjerte. De vendte ryggen, ikke ansiktet til meg.

²⁵Like fra den dagen deres fedre dro ut av landet Egypt, helt til denne dag, sendte jeg daglig til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og sent.

²⁶Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken hard, de bar seg verre at enn sine fedre.

²⁷Og du skal tale til dem alle disse ordene, men de skal ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de skal ikke svare deg.

²⁸Du skal si til dem: Dette er det folket som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt. Redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn.

²⁹Klipp av deg håret og kast det bort og stem i en klagesang på de nakne haugene! For Herren har forkastet og støtt fra seg den ætten som han er vred på.

³⁰For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i det huset som er kalt ved mitt navn, og gjort det urent.

³¹De har bygd Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden, noe som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke er oppkommet i mitt hjerte.

³²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mer skal si Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen. Og de skal begrave folk i Tofet, fordi det ikke er plass andre steder.

³³Og dette folkets døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr, uten at noen skremmer dem bort.

³⁴Jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte i byene i Juda og på Jerusalems gater, for landet skal bli til ørken.