Read Norsk Bibel 88 Klagesangene 3 Bible Online

Klagesangene 3 - Norsk Bibel 88 bible

Klagesangene 3

¹Jeg er en mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

²Han har ledet meg, og han lot meg vandre i mørke og ikke i lys.

³Sannelig, han har vendt seg mot meg, han vender sin hånd mot meg hele dagen.

⁴Han lot mitt kjøtt og min hud tæres bort, og han knuste mine ben.

⁵Han bygde en mur mot meg og omringet meg med bitterhet og trengsel.

⁶På mørke steder lot han meg bo, lik dem som døde for lenge siden.

⁷Han murte igjen for meg, så jeg ikke kan komme ut. Han gjorde mine lenker tunge.

⁸Om jeg så ropte og skrek, slipper han ikke min bønn inn på seg.

⁹Han stengte mine veier med hogne steiner, mine stier gjorde han krokete.

¹⁰Som en bjørn i bakhold, som en løve i sitt skjulested, slik var han mot meg.

¹¹Mine veier gjorde han til avveier. Han rev meg i stykker og ødela meg.

¹²Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for sin pil.

¹³Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

¹⁴Jeg er blitt til latter for hele mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

¹⁵Han mettet meg med bitre urter, han ga meg rikelig malurt å drikke.

¹⁶Han knuste mine tenner, han ga meg småstein å ete, han trykte meg ned i asken.

¹⁷Du forkastet meg og tok bort min fred. Jeg glemte det som godt er.

¹⁸Jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

¹⁹Husk min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

²⁰Min sjel må stadig tenke på det, og er nedbøyd i meg.

²¹Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe:

²²Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt.

²³Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

²⁴Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.

²⁵Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham.

²⁶Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.

²⁷Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

²⁸at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,

²⁹at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp -

³⁰at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.

³¹For Herren forkaster ikke til evig tid,

³²men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.

³³For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

³⁴Når noen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

³⁵når de bøyer mannens rett for Den Høyestes åsyn

³⁶eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

³⁷Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

³⁸Er det ikke fra Den Høyestes munn både de onde og de gode ting utgår?

³⁹Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd!

⁴⁰La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

⁴¹La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

⁴²Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt.

⁴³Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke.

⁴⁴Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom.

⁴⁵Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene.

⁴⁶Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.

⁴⁷Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

⁴⁸Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter er gått til grunne.

⁴⁹Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile,

⁵⁰før Herrens øye ser ned fra himmelen.

⁵¹Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre.

⁵²Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak.

⁵³De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg.

⁵⁴Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt!

⁵⁵Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

⁵⁶Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!

⁵⁷Du var nær den dagen jeg kalte på deg. Du sa: Frykt ikke!

⁵⁸Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

⁵⁹Herre, du har sett den urett jeg har lidd. Døm i min sak!

⁶⁰Du har sett deres hevngjerrighet, alle deres onde råd mot meg.

⁶¹Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde planer mot meg,

⁶²og alt det mine motstandere taler og tenker mot meg hele dagen.

⁶³Akt på dem når de sitter, og når de står opp! De synger spottesanger om meg.

⁶⁴Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, etter deres henders gjerning.

⁶⁵Du vil gi dem harde hjerter. Din forbannelse skal komme over dem.

⁶⁶Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mer finnes under Herrens himmel.