Read Norsk Bibel 88 Esekiel 17 Bible Online

Esekiel 17 - Norsk Bibel 88 bible

Esekiel 17

¹Herrens ord kom til meg, og det lød så:

²Menneskesønn! Sett fram en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse.

³Du skal si: Så sier Herren Herren: Den store ørnen med store vinger og lange vingefjær, med full fjærham og brokete farger, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.

⁴Den brøt av den øverste kvisten* og førte den til kjøpmannslandet og satte den i kremmerbyen**.

⁵Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i dyrket mark. Den plantet det på et sted hvor det var mye vann. Den satte det likesom et piletre.

⁶Det vokste opp og ble til et vintre som bredte seg vidt ut, men var lavt av vekst, for at dets ranker skulle vende seg til ørnen, og dets røtter være under den. Det ble til et vintre som satte greiner og skjøt løvrike kvister.

⁷Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøyde sine røtter bort imot den. Fra det jordstykket det var plantet i, strakte det sine ranker bort til den, for at den skulle vanne det.

⁸Det var plantet på en god mark, på et sted hvor det var mye vann, så det kunne skyte greiner og bære frukt og bli et herlig vintre.

⁹Si: Så sier Herren Herren: Skal det trives? Skal han ikke rykke røttene opp og rive frukten av, så alle dets spirende blad tørker bort? Det trengs ikke stor styrke og mye folk til å rive det opp med rot.

¹⁰Se, det er plantet. Skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke helt bort, så snart østavinden rører ved det? I den jorden hvor det vokser, skal det tørke bort.

¹¹Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

¹²Si til den gjenstridige ætten: Vet dere ikke hva dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok kongen* og høvdingene og førte dem til seg i Babel.

¹³Han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med seg,

¹⁴for at det skulle være et uanselig kongerike og ikke opphøye seg, men holde pakten med ham og bli stående.

¹⁵Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypt, for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unna?

¹⁶Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Han skal dø i Babel, i landet til den kongen som gjorde ham til konge, for han foraktet eden han ga ham, og brøt pakten han sluttet med ham.

¹⁷Farao skal ikke komme ham til hjelp i krigen med en stor hær og mye folk, når det blir kastet opp en voll og bygd skanser for å utrydde mange liv.

¹⁸Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort, han skal ikke slippe unna.

¹⁹Derfor sier Herren Herren: Så sant jeg lever, eden som han sverget ved meg, men likevel foraktet, og pakten som han gjorde ved meg, og likevel brøt, den vil jeg for visst la komme over hans hode.

²⁰Jeg vil strekke ut mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett. Jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot meg.

²¹Alle flyktningene fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder. Og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt.

²²Så sier Herren Herren: Da vil jeg ta en kvist* av den høyeste sederens topp og plante den. Fra dens øverste kvister vil jeg bryte av et fint skudd, og jeg vil plante det på et høyt, høyt fjell.

²³På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal skyte greiner og bære frukt og bli til en herlig seder. Og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det. I skyggen av dets greiner skal de bo.

²⁴Alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høyt tre lavt og et lavt tre høyt, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.