Read Norsk Bibel 88 4 Mosebok 32 Bible Online

4 Mosebok 32 - Norsk Bibel 88 bible

4 Mosebok 32

¹Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en stor mengde. Og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

²kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

³Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesjbon og El’ale og Sebam og Nebo og Beon,

⁴det landet som Herren har vunnet for Israels folk, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har mye fe.

⁵Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øyne, så la dine tjenere få dette landet til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

⁶Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal deres brødre dra i krigen, og dere bli her?

⁷Hvorfor vil dere vende Israels barns hjerter bort, så de ikke vil dra over til det landet Herren har gitt dem?

⁸Det samme gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.

⁹Da de var dratt opp til Esjkol-dalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hjerter bort, så de ikke ville gå inn i det landet Herren hadde gitt dem.

¹⁰Den dagen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:

¹¹Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se det landet som jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob. For de har ikke fulgt meg som de skulle -

¹²ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn. For de har fulgt Herren trofast.

¹³Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem flakke omkring i ørkenen i førti år, til hele den slekten var utdødd som hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

¹⁴Og nå trer dere i deres fedres spor, etterkommere av syndige menn, for enda mer å øke Herrens brennende vrede mot Israel.

¹⁵For dersom dere vender dere bort og ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli enda lenger i ørkenen, og dere vil føre ulykke over hele folket.

¹⁶Da gikk de fram til ham og sa: Vi vil bare bygge innhegninger her for feet og byer for våre kvinner og barn.

¹⁷Men selv vil vi skynde oss og dra fram foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal. Men våre kvinner og barn skal bli i befestede byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

¹⁸Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv.

¹⁹For vi vil ikke ta arv med dem på den andre siden av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne siden, østafor Jordan.

²⁰Da sa Moses til dem: Dersom dere gjør dette, så dere væpner dere for Herrens åsyn til krigen,

²¹og alle deres væpnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øyne,

²²og dere ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal dere være uten skyld både for Herren og for Israel. Og dere skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

²³Men dersom dere ikke gjør dette, da synder dere mot Herren, og dere skal vite at deres synd skal finne dere.

²⁴Bygg dere da byer for deres kvinner og barn, og innhegninger for småfeet. Og gjør som dere har lovt!

²⁵Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som du, herre, har befalt.

²⁶Våre barn, våre koner, vårt fe og alle våre husdyr skal bli her i Gileads byer.

²⁷Men dine tjenere, så mange av oss som er væpnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, slik som du, herre, sier.

²⁸Og Moses ga befaling om dem til Eleasar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for familiene i Israels barns stammer.

²⁹Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væpnet, drar med dere over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og dere legger landet under dere, da skal dere gi dem Gileads land til eiendom.

³⁰Men dersom de ikke drar væpnet over med dere, da skal de få sin eiendom i Kana’ans land, sammen med dere andre.

³¹Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre.

³²Vi vil dra væpnet over til Kana’ans land for Herrens åsyn. Men vår arvelodd skal være på denne siden av Jordan.

³³Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme, få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid. De fikk hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

³⁴Gads barn bygde opp igjen Dibon og Atarot og Aroer

³⁵og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

³⁶og Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og innhegninger for feet.

³⁷Rubens barn bygde opp igjen Hesjbon og El’ale og Kirjatajim

³⁸og Nebo og Ba’al-Meon - navnene ble forandret - og Sibma. De satte navn på de byene som de hadde bygd opp igjen.

³⁹Og Makirs, Manasses sønns barn dro til Gilead og inntok det, og de drev bort de amorittene som bodde der.

⁴⁰Moses ga Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.

⁴¹Og Ja’ir, Manasses sønn, dro av sted og inntok deres teltbyer. Og han kalte dem Ja’irs teltbyer.

⁴²Nobah dro av sted og inntok Kenat med tilhørende småbyer. Og han kalte det Nobah etter sitt eget navn.