Read Norsk Bibel 88 Matteus 12 Bible Online

Matteus 12 - Norsk Bibel 88 bible

Matteus 12

¹På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Disiplene hans var sultne, og begynte å plukke aks og ete.

²Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

³Men han svarte: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han var sulten, både han og de som var med ham,

⁴hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som verken han selv eller de som var med ham, hadde lov til å ete, men bare prestene?

⁵Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er de uten skyld?

⁶Jeg sier dere: Her er det som er større enn templet!

⁷Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige.

⁸For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

⁹Så gikk han videre og kom til synagogen deres.

¹⁰Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for.

¹¹Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat?

¹²Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.

¹³Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre.

¹⁴Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien.

¹⁵Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

¹⁶Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent,

¹⁷for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier:

¹⁸Se, min tjener som jeg har utvalgt, ham som jeg elsker, som min sjel har behag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningefolkene.

¹⁹Han skal ikke trette og ikke rope. Heller ikke skal noen høre hans røst på gatene.

²⁰Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier.

²¹Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp.

²²Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se.

²³Hele folkemengden ble slått av undring og sa: Han skulle vel ikke være Davids-sønnen?

²⁴Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be’elsebul, de onde ånders fyrste, at han driver de onde åndene ut.

²⁵Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående.

²⁶Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?

²⁷Og dersom det nå er ved Be’elsebuls hjelp jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de dømme dere.

²⁸Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere.

²⁹Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans, om han ikke først har bundet den sterke? Da først kan han plyndre huset hans.

³⁰Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

³¹Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt.

³²Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer.

³³La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.

³⁴Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

³⁵Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd.

³⁶Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.

³⁷For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.

³⁸Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg.

³⁹Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.

⁴⁰For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

⁴¹Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte - og se, her er mer enn Jona!

⁴²Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!

⁴³Når den urene ånden har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke.

⁴⁴Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet.

⁴⁵Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.

⁴⁶Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.

⁴⁷Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!

⁴⁸Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

⁴⁹Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

⁵⁰For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.