Read Norsk Bibel 88 Matteus 15 Bible Online

Matteus 15 - Norsk Bibel 88 bible

Matteus 15

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:

²Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid.

³Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?

⁴For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! - og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.

⁵Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet!

⁶- så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter.

⁷Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa:

⁸Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.

⁹Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud.

¹⁰Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå!

¹¹Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

¹²Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet?

¹³Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.

¹⁴La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss!

¹⁶Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også?

¹⁷Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien?

¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.

²⁰Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²¹Så brøt Jesus opp derfra, og dro bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.

²²Og se, en kana’aneisk* kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.

²³Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!

²⁴Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!

²⁵Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!

²⁶Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!

²⁷Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.

²⁸Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.

²⁹På vei videre derfra gikk Jesus langs Galilea-sjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.

³⁰Og mye folk kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, vanføre, stumme og mange andre, og de la dem ved føttene hans, og han helbredet dem.

³¹Og folket undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud.

³²Men Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien.

³³Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?

³⁴Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju - og noen få småfisker.

³⁵Da bød han folket å sette seg ned på marken.

³⁶Så tok han de sju brødene og fiskene, og da han hadde bedt takkebønn, brøt han dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folket.

³⁷Og de spiste alle sammen og ble mette. Så tok de opp de stykkene som ble til overs - sju store kurver fulle.

³⁸Men de som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.

³⁹Og da han hadde sendt folket bort, steg han i båten, og kom til traktene ved Magadan.