Read Norsk Bibel 88 Matteus 22 Bible Online

Matteus 22 - Norsk Bibel 88 bible

Matteus 22

¹Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa:

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin.

³Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme.

⁴Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!

⁵Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel.

⁶Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel.

⁷Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres.

⁸Så sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd.

⁹Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på.

¹⁰Så gikk da disse tjenerne ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.

¹¹Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på.

¹²Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.

¹⁶De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.

¹⁷Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke?

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?

¹⁹Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.

²⁰Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?

²¹De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!

²²Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.

²³Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham

²⁴og sa: Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og holde oppe slekten for sin bror.

²⁵Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde. Og da han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren.

²⁶På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju.

²⁷Men sist av alle døde også kvinnen.

²⁸Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? Alle har jo hatt henne.

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.

³⁰For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³¹Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere da ikke lest det som er talt til dere av Gud, som sier:

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³³Folket som hørte dette, ble slått av undring over hans lære.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham.

³⁵Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa:

³⁶Mester! Hvilket bud er det største i loven?

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

³⁸Dette er det største og første budet.

³⁹Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

⁴⁰På disse to budene hviler hele loven og profetene.

⁴¹Men mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem:

⁴²Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David.

⁴³Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:

⁴⁴Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

⁴⁵Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?

⁴⁶Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen.