Read Norsk Bibel 88 Matteus 27 Bible Online

Matteus 27 - Norsk Bibel 88 bible

Matteus 27

¹Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden.

²Og de bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.

³Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene,

⁴og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.

⁷De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede.

⁸Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag.

⁹Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette,

¹⁰og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg.

¹¹Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det!

¹²Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting.

¹³Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg?

¹⁴Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.

¹⁵Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville.

¹⁶På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.

¹⁷Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias?

¹⁸For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld.

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.

²¹Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas.

²²Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham!

²³Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!

²⁴Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.

²⁵Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁶Da ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes.

²⁷Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham.

²⁸De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham.

²⁹Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

³⁰Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.

³¹Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham.

³²Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.

³³Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet.

³⁴De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.

³⁵Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting.

³⁶Og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁷Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁸Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.

³⁹De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet

⁴⁰og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴¹På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:

⁴²Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham!

⁴³Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.

⁴⁴Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

⁴⁵Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

⁴⁷Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia!

⁴⁸Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham!

⁵⁰Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.

⁵²Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp.

⁵³Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange.

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!

⁵⁵Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på.

⁵⁶Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.

⁵⁷Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus.

⁵⁸Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham.

⁵⁹Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede,

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven.

⁶²Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.

⁶³De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp!

⁶⁴Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er reist opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.

⁶⁵Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan!

⁶⁶De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.