Read Norsk Bibel 88 Markus 10 Bible Online

Markus 10 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 10

¹Så brøt han opp derfra og dro til bygdene i Judea og landet på andre siden av Jordan. Igjen samlet mengder av folk seg om ham, og igjen lærte han dem, som han pleide.

²Noen fariseere kom da til ham, og for å friste ham, spurte de: Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?

³Han svarte og sa til dem: Hva har Moses foreskrevet dere?

⁴De sa: Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og skille seg fra henne.

⁵Men Jesus sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, skrev han dette budet for dere.

⁶Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.

⁷Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru,

⁸og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.

⁹Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.

¹⁰Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette.

¹¹Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.

¹²Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så begår hun ekteskapsbrudd.

¹³Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.

¹⁴Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.

¹⁵Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!

¹⁶Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.

¹⁷Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁸Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

¹⁹Budene kjenner du: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra noen. Hedre din far og din mor.

²⁰Han sa til ham: Mester! Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.

²¹Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!

²²Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.

²³Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike!

²⁴Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!

²⁵Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!

²⁶Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?

²⁷Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!

²⁸Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.

²⁹Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

³⁰uten at han skal få hundrefoll igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - sammen med forfølgelser - og i den kommende verden evig liv.

³¹Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første!

³²De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som fulgte med, var redde. Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til dem om det som skulle hende ham:

³³Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

³⁴og de skal håne ham og spytte på ham, hudstryke ham og slå ham i hjel. Og etter tre dager skal han stå opp.

³⁵Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om!

³⁶Han sa til dem: Hva vil dere så at jeg skal gjøre for dere?

³⁷De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høyre og den andre ved din venstre side i din herlighet!

³⁸Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke det begeret jeg drikker eller døpes med den dåpen jeg blir døpt med?

³⁹De sa til ham: Det kan vi! Men Jesus sa til dem: Det begeret jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.

⁴⁰Men å sitte ved min høyre eller venstre side, det står ikke til meg å gi, men det gis til dem det er beredt for.

⁴¹Da de ti hørte dette, ble de harme på Jakob og Johannes.

⁴²Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres stormenn bruker makt over dem.

⁴³Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener.

⁴⁴Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell.

⁴⁵For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

⁴⁶De kom så til Jeriko. Og da han dro ut fra Jeriko sammen med disiplene sine og en stor folkemengde, satt Timeus’ sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien.

⁴⁷Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

⁴⁸Mange truet ham for å få ham til å tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!

⁴⁹Jesus sto da stille og sa: Kall ham hit! Og de ropte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig! Stå opp, han kaller på deg.

⁵⁰Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

⁵¹Jesus tok så til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.

⁵²Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg! Og straks fikk han synet igjen, og fulgte ham på veien.