Read Norsk Bibel 88 Markus 12 Bible Online

Markus 12 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 12

¹Han begynte så å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vingårdsmenn og dro utenlands.

²Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å få sin del av vingårdens frukt hos dem.

³Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort.

⁴På nytt sendte han dem en annen tjener. Ham slo de i hodet og vanæret ham.

⁵Han sendte også en annen, og ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen slo de og noen drepte de.

⁶Nå hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket. Ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil nok vise aktelse for min sønn!

⁷Men disse vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.

⁸Så grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.

⁹Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vingårdsmennene og overlate vingården til andre.

¹⁰Har dere ikke lest dette i Skriften: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein,

¹¹av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne?

¹²De søkte å gripe ham, men fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem han hadde talt om i lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.

¹³Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.

¹⁴De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale?

¹⁵Men han skjønte deres hykleri og sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den!

¹⁶De ga ham da en. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sa til ham: Keiseren.

¹⁷Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! - Og de undret seg meget over ham.

¹⁸Noen saddukeere kom så til ham - de som sier at det ikke er noen oppstandelse. De spurte ham og sa:

¹⁹Mester! Moses har foreskrevet oss at dersom en mann dør og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror.

²⁰Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn.

²¹Den andre tok henne da, men døde uten å etterlate seg barn, den tredje likeså.

²²Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av alle døde også kvinnen.

²³Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem skal da ha henne til kone? Alle de sju har jo hatt henne til kone?

²⁴Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?

²⁵For når de står opp fra de døde, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen.

²⁶Men når det gjelder de døde, at de reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, i fortellingen om tornebusken, at Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!

²⁷Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer ganske vill.

²⁸En av de skriftlærde, som hadde hørt på ordskiftet og forsto at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det første av alle budene?

²⁹Jesus svarte: Dette er det første av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,

³⁰og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første budet.

³¹Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.

³²Den skriftlærde sa til ham: Godt, Mester! Det er sant det du sier, at han er én, og at det ikke er noen annen uten ham.

³³Og det å elske ham av hele hjertet og av all forstand og av all makt, og å elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.

³⁴Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike! Og ingen våget å spørre ham mer.

³⁵Mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?

³⁶David har jo selv sagt i Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

³⁷David selv kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn? - Og den store folkemengden hørte ham gjerne.

³⁸Mens han lærte dem, sa han: Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og bli hilst på torgene.

³⁹De vil gjerne ha de fremste seter i synagogene og hedersplassene i gjestebudene.

⁴⁰De eter opp enkers hus, og for syns skyld holder de lange bønner. De skal få dess hardere dom.

⁴¹Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike ga mye.

⁴²Da kom det en fattig enke og la to skjerver - det er én øre.

⁴³Og han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten.

⁴⁴For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.