Read Norsk Bibel 88 Markus 14 Bible Online

Markus 14 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 14

¹Det var nå to dager til påsken og de usyrede brøds høytid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å finne råd for hvordan de kunne gripe ham med list og slå ham i hjel.

²For de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

³Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han lå til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hodet hans.

⁴Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik?

⁵Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne.

⁶Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

⁷De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid.

⁸Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden.

⁹Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹¹Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham.

¹²På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹³Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham.

¹⁴Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine?

¹⁵Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss.

¹⁶Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet.

¹⁷Da det var blitt kveld, kom han med de tolv.

¹⁸Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg - en som spiser sammen med meg.

¹⁹Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg?

²⁰Men han sa til dem: vDet er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.

²¹Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.

²²Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²³Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange.

²⁵Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.

²⁶Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres.

²⁸Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.

²⁹Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det!

³⁰Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.

³¹Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle.

³²De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber.

³³Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham.

³⁴Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!

³⁵Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

³⁶Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!

³⁷Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁸Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁹Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene.

⁴⁰Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.

⁴¹Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender.

⁴²Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.

⁴³Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt!

⁴⁵Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham flere ganger.

⁴⁶Så la de hånd på ham og grep ham.

⁴⁷Men en av dem som sto der, dro sverdet. Han slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.

⁴⁸Da tok Jesus til orde og sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg.

⁴⁹Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet, og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli oppfylt.

⁵⁰Og alle forlot ham og flyktet.

⁵¹En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham.

⁵²Men han slapp linkledet og flyktet naken bort.

⁵³De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.

⁵⁴Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.

⁵⁵Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe.

⁵⁶For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens.

⁵⁷Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa:

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg skal bryte ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender.

⁵⁹Og enda stemte ikke vitnesbyrdene deres overens.

⁶⁰Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?

⁶¹Men han tidde og ga ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn?

⁶²Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.

⁶³Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa: Hva skal vi nå med vitner?

⁶⁴Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁵Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet.

⁶⁶Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.

⁶⁷Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus.

⁶⁸Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om! Og han gikk ut i portrommet. Og hanen gol.

⁶⁹Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Han der er en av dem!

⁷⁰Men han nektet igjen. Kort etter sa igjen de som sto der: Visst er du en av dem, du er jo galileer.

⁷¹Men han ga seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.

⁷²Og straks gol hanen for andre gang. Da mintes Peter det ordet som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjertet og gråt.