Read Norsk Bibel 88 Markus 4 Bible Online

Markus 4 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 4

¹Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen.

²Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han:

³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

⁴Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

⁵Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.

⁶Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

⁷Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

⁸Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll.

⁹Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre!

¹⁰Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene.

¹¹Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium* gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser,

¹²for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse.

¹³Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?

¹⁴Såmannen sår ordet.

¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

¹⁶Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.

¹⁷De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

¹⁸Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet,

¹⁹men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

²⁰Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.

²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken?

²²Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen.

²³Om noen har ører å høre med, han høre!

²⁴Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer.

²⁵For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.

²⁶Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden.

²⁷Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke.

²⁸Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.

²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

³⁰Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det?

³¹Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden.

³²Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

³³I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.

³⁴Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.

³⁵Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss sette over til andre siden av sjøen.

³⁶Og de forlot folket og tok ham med seg i båten slik han var. Andre båter var også med ham.

³⁷Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.

³⁸Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

³⁹Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.

⁴⁰Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

⁴¹De ble slått av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?