Read Norsk Bibel 88 Markus 6 Bible Online

Markus 6 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 6

¹Han gikk så bort derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene hans fulgte ham.

²Da det ble sabbat, begynte han å lære i synagogen. Mange som hørte ham, ble meget forundret, og sa: Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom som er gitt ham? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

³Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her hos oss? - Og de tok anstøt av ham.

⁴Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet andre steder enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus.

⁵Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.

⁶Og han undret seg over deres vantro. Han dro så rundt i landsbyene der omkring og lærte.

⁷Han kalte de tolv til seg, og begynte å sende dem ut, to og to. Og han ga dem makt over de urene ånder.

⁸Han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav på veien - ikke brød, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet.

⁹De skulle ha sko på føttene, men ikke ha på seg to kapper.

¹⁰Og han sa til dem: Når dere tar inn i et hus, så skal dere bo der til dere reiser fra stedet igjen.

¹¹Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så dra derfra, og rist av dere støvet under føttene til et vitnesbyrd mot dem.

¹²De dro da ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg.

¹³Og de drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

¹⁴Kong Herodes fikk også høre om ham, for hans navn var nå blitt kjent, og han sa: Døperen Johannes er stått opp fra de døde, derfor virker disse kreftene i ham.

¹⁵Andre sa: Det er Elia. Andre igjen sa: Han er en profet, som en av profetene.

¹⁶Men da Herodes hørte dette, sa han: Johannes, han som jeg halshogde, er stått opp fra de døde!

¹⁷Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes, og han hadde latt ham binde og kaste i fengsel. Dette gjorde han på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne.

¹⁸Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.

¹⁹Herodias hadde da lagt Johannes for hat og søkte å få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.

²⁰For Herodes var redd for Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte på ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han hørte ham gjerne.

²¹Så kom det en laglig dag. På sin fødselsdag holdt Herodes et gjestebud for sine stormenn og krigshøvdinger, og for de fremste menn i Galilea.

²²Herodias’ datter kom da inn og danset. Både Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det!

²³Han sverget på det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av riket mitt.

²⁴Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om døperen Johannes’ hode.

²⁵Straks skyndte hun seg inn til kongen, og hun ba ham og sa: Jeg vil at du nå med en gang skal gi meg døperen Johannes’ hode på et fat!

²⁶Da ble kongen meget bedrøvet. Men på grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne.

²⁷Kongen sendte da straks av sted en av livvakten med ordre om å hente hans hode. Han gikk da av sted og halshogde ham i fengselet.

²⁸Han bar så inn hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.

²⁹Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav.

³⁰Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket.

³¹Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.

³²Så dro de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv.

³³Men folket så dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de nå løpende til fots, og de nådde fram før dem.

³⁴Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget.

³⁵Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag.

³⁶Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.

³⁷Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?

³⁸Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker.

³⁹Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset.

⁴⁰De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti.

⁴¹Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle.

⁴²Og de spiste alle og ble mette.

⁴³Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken.

⁴⁴De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann.

⁴⁵Straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.

⁴⁶Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

⁴⁷Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

⁴⁸Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde vinden imot. I den fjerde nattevakt kom han til dem vandrende på sjøen, og ville gå forbi dem.

⁴⁹Men da de fikk se ham der han gikk på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og satte i et skrik.

⁵⁰For de så ham alle og ble slått av skrekk. Men straks talte han til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke.

⁵¹Han steg da opp i båten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring.

⁵²For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, men deres hjerte var forherdet.

⁵³Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der.

⁵⁴Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent.

⁵⁵Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var.

⁵⁶Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.