Read Norsk Bibel 88 Markus 7 Bible Online

Markus 7 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 7

¹Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham.

²De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender.

³Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter.

⁴Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker.

⁵Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender?

⁶Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.

⁷Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.

⁸Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.

⁹Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!

¹⁰For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.

¹¹Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban - det vil si en gave til templet,

¹²da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor.

¹³Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

¹⁴Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå!

¹⁵Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

¹⁶Om noen har ører å høre med, han høre!

¹⁷Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen.

¹⁸Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren,

¹⁹fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset.

²⁰Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent.

²¹For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord,

²²hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand.

²³Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.

²⁴Han brøt så opp og dro bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult.

²⁵En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans føtter.

²⁶Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren hennes.

²⁷Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!

²⁸Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna!

²⁹Da sa han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem. Den onde ånden er fart ut av din datter.

³⁰Hun gikk da hjem til huset sitt og fant piken liggende på sengen, og den onde ånden var fart ut.

³¹Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet.

³²De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.

³³Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.

³⁴Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp!

³⁵Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent.

³⁶Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent.

³⁷De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.