Read Norsk Bibel 88 Markus 9 Bible Online

Markus 9 - Norsk Bibel 88 bible

Markus 9

¹Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft!

²Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forvandlet for øynene deres.

³Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite.

⁴Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

⁵Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!

⁶Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt.

⁷Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!

⁸Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

⁹Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

¹⁰De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å stå opp fra de døde.

¹¹De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?

¹²Han svarte dem: Elia kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.

¹³Men jeg sier dere: Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham.

¹⁴Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem.

¹⁵Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham.

¹⁶Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om?

¹⁷En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd.

¹⁸Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det.

¹⁹Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!

²⁰De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet.

²¹Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av.

²²Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss.

²³Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.

²⁴Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!

²⁵Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!

²⁶Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død.

²⁷Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

²⁸Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?

²⁹Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.

³⁰Da de dro bort derfra, gikk de gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite det.

³¹For han lærte disiplene sine og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og når han er ihjelslått, skal han stå opp tre dager etter.

³²Men de skjønte ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.

³³De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien?

³⁴Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største.

³⁵Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.

³⁶Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det på armene og sa til dem:

³⁷Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg.

³⁸Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss.

³⁹Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg.

⁴⁰For den som ikke er imot oss, er for oss.

⁴¹For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.

⁴²Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet.

⁴³Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild,

⁴⁴hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.

⁴⁵Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete,

⁴⁶hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.

⁴⁷Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete,

⁴⁸hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner.

⁴⁹For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt.

⁵⁰Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!