Read Norsk Bibel 88 Lukas 14 Bible Online

Lukas 14 - Norsk Bibel 88 bible

Lukas 14

¹Det skjedde at han på en sabbat var kommet inn i huset til en av de øverste fariseerne for å holde måltid. Og de voktet nøye på ham.

²Og se, en mann som hadde vattersott, sto foran ham.

³Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke?

⁴Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå.

⁵Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen?

⁶Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

⁷Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvordan de valgte seg ut de øverste setene:

⁸Når noen har bedt deg til bryllups, så sett deg ikke øverst ved bordet. For det kan hende at han har bedt en som er gjevere enn du!

⁹Han som har innbudt både deg og den andre, vil da komme og si til deg: Gi plass til denne! Da må du med skam gå og sette deg nederst.

¹⁰Nei, når du blir innbudt, så gå og ta plass nederst! Når så han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret for øynene på alle dem som ligger til bords sammen med deg.

¹¹For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.

¹²Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld.

¹³Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde.

¹⁴Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.

¹⁵Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!

¹⁶Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange.

¹⁷Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig.

¹⁸Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!

¹⁹En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!

²⁰Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme.

²¹Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.

²²Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom.

²³Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.

²⁴For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.

²⁵Mye folk vandret nå sammen med ham. Og han vendte seg og sa til dem:

²⁶Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.

²⁷Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

²⁸For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med?

²⁹Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham

³⁰og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!

³¹Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen?

³²Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte.

³³Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.

³⁴Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?

³⁵Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!