Read Norsk Bibel 88 Lukas 15 Bible Online

Lukas 15 - Norsk Bibel 88 bible

Lukas 15

¹Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham.

²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem!

³Da fortalte han denne lignelsen til dem:

⁴Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?

⁵Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.

⁶Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.

⁷Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

⁸Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den?

⁹Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet!

¹⁰På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

¹¹Og han sa: En mann hadde to sønner.

¹²Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem.

¹³Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.

¹⁵Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

¹⁶Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

¹⁷Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.

¹⁸Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

¹⁹Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.

²⁰Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.

²¹Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.

²²Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.

²³Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

²⁴For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.

²⁵Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.

²⁶Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.

²⁷Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake.

²⁸Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham.

²⁹Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.

³⁰Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham!

³¹Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!

³²Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.