Read Norsk Bibel 88 Lukas 18 Bible Online

Lukas 18 - Norsk Bibel 88 bible

Lukas 18

¹Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette:

²Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.

³Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min!

⁴Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,

⁵så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg.

⁶Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!

⁷Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?

⁸Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

⁹Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

¹⁰To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.

¹¹Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.

¹²Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

¹³Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!

¹⁴Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.

¹⁵De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem.

¹⁶Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til!

¹⁷Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!

¹⁸Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁹Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor!

²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.

²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.

²³Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik.

²⁴Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike.

²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.

²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

²⁸Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.

²⁹Han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

³⁰som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

³¹Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.

³²For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.

³³De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dagen skal han stå opp.

³⁴Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

³⁵Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.

³⁶Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var.

³⁷De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

³⁸Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

³⁹De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!

⁴⁰Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham:

⁴¹Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!

⁴²Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg.

⁴³Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.