Read Norsk Bibel 88 Lukas 23 Bible Online

Lukas 23 - Norsk Bibel 88 bible

Lukas 23

¹Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus.

²Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge.

³Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

⁴Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.

⁵Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit.

⁶Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.

⁷Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene.

⁸Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham.

⁹Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting.

¹⁰Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig.

¹¹Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus.

¹²Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.

¹³Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket.

¹⁴Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mannen som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for.

¹⁵Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.

¹⁶Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

¹⁷Men i høytiden måtte han gi dem én fri.

¹⁸Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri!

¹⁹Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord.

²⁰Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.

²¹Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham!

²²For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

²³Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og skrikene deres fikk overtaket.

²⁴Pilatus felte da den dommen at det skulle skje som de krevde.

²⁵Han ga den fri som de ba om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje.

²⁶Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus.

²⁷En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham.

²⁸Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.

²⁹For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die.

³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! - og til haugene: Skjul oss!

³¹For gjør de slik med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre?

³²Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes.

³³Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.

³⁴Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.

³⁵Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte.

³⁶Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik.

³⁷Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv!

³⁸Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

³⁹En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!

⁴⁰Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom?

⁴¹Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt.

⁴²Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.

⁴³Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!

⁴⁴Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time.

⁴⁵Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter.

⁴⁶Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

⁴⁷Men da høvedsmannen så det som skjedde, ga han Gud ære og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig!

⁴⁸Og folkemengden, alle som var kommet sammen for å se dette syn, slo seg for sitt bryst og vendte tilbake da de så det som skjedde.

⁴⁹Men alle hans kjenninger og de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så dette.

⁵⁰Og se, det var en mann som hette Josef, som var rådsherre og en god og rettferdig mann.

⁵¹Han hadde ikke gitt sin tilslutning til det de hadde planlagt og gjort. Han var fra den jødiske byen Arimatea, og han ventet på Guds rike.

⁵²Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme.

⁵³Og han tok det ned og svøpte det i fint linklede. Så la han det i en grav som var hogd ut i klippen, hvor ennå ingen var blitt lagt.

⁵⁴Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten tok til.

⁵⁵Men de kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan hans legeme ble lagt.

⁵⁶Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud.