Read Norsk Bibel 88 Lukas 24 Bible Online

Lukas 24 - Norsk Bibel 88 bible

Lukas 24

¹Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand.

²Men de fant steinen rullet fra graven.

³Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.

⁴Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær.

⁵Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

⁶Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

⁷da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen.

⁸Da mintes de hans ord.

⁹Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre.

¹⁰Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

¹¹Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke.

¹²Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd.

¹³Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem.

¹⁴Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd.

¹⁵Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.

¹⁶Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

¹⁷Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp.

¹⁸Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?

¹⁹Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket -

²⁰og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham.

²¹Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde.

²²Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven,

²³men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

²⁴Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.

²⁵Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!

²⁶Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

²⁷Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.

²⁸Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.

²⁹Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.

³⁰Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem.

³¹Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.

³²Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!

³³Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.

³⁴Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon!

³⁵De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

³⁶Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

³⁷Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så.

³⁸Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres?

³⁹Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

⁴⁰Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

⁴¹Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

⁴²De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.

⁴³Og han tok det og spiste det mens de så på.

⁴⁴Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.

⁴⁵Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.

⁴⁶Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

⁴⁷og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

⁴⁸Dere er vitner om dette.

⁴⁹Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

⁵⁰Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.

⁵¹Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

⁵²Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

⁵³Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.