Read Norsk Bibel 88 Lukas 6 Bible Online

Lukas 6 - Norsk Bibel 88 bible

Lukas 6

¹Det skjedde på den nestførste sabbaten at Jesus gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, gned dem ut med hendene og spiste.

²Noen av fariseerne sa da: Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt på sabbaten?

³Jesus svarte dem og sa: Har dere virkelig ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,

⁴hvordan han gikk inn i Guds hus og tok og åt skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å ete, og ga også til dem som var med ham?

⁵Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

⁶Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyrehånd.

⁷De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for.

⁸Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Og han reiste seg og kom fram.

⁹Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?

¹⁰Han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk hånden ut! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk.

¹¹Men de ble fra seg av raseri, og de samtalte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.

¹²I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud.

¹³Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler:

¹⁴Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og

¹⁵Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten,

¹⁶og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder.

¹⁷Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon.

¹⁸De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.

¹⁹Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle.

²⁰Og han løftet sine øyne, så på sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

²¹Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

²²Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld.

²³Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen. For på samme vis gjorde deres fedre med profetene.

²⁴Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst.

²⁵Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte!

²⁶Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profetene!

²⁷Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere,

²⁸velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere.

²⁹Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til! Når en tar ytterkappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kappen!

³⁰Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er.

³¹Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

³²Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem.

³³Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme.

³⁴Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen.

³⁵Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

³⁶Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig.

³⁷Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt.

³⁸Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har måltKan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?

⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester.

⁴¹Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?

⁴²Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! - du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye.

⁴³For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt.

⁴⁴For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker.

⁴⁵Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn.

⁴⁶Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier?

⁴⁷Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - hvem han er lik, vil jeg vise dere:

⁴⁸Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd.

⁴⁹Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.