Read Norsk Bibel 88 5 Mosebok 5 Bible Online

5 Mosebok 5 - Norsk Bibel 88 bible

5 Mosebok 5

¹Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for deres ører i dag. Lær dem og ta vare på dem så dere holder dem!

²Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.

³Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakten, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live i dag.

⁴Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet midt ut av ilden.

⁵Jeg sto den gang mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Og han sa:

⁶Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.

⁷Du skal ikke ha andre guder enn meg.

⁸Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

⁹Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater meg,

¹⁰og som gjør miskunn gjennom tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud.

¹¹Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

¹²Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg.

¹³Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

¹⁴Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile, som du selv.

¹⁵For du skal huske at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

¹⁶Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det må gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.

¹⁷Du skal ikke slå i hjel.

¹⁸Du skal ikke bryte ekteskapet.

¹⁹Du skal ikke stjele.

²⁰Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.

²¹Du skal ikke begjære din nestes hustru. Og du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til.

²²Disse ordene talte Herren på fjellet med høy røst til dere alle, hele menigheten, midt ut av ilden, skyen og mørket, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga meg dem.

²³Men da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet sto i lys lue, da kom dere til meg, alle overhodene for deres stammer og deres eldste.

²⁴Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet. Vi har hørt hans røst midt ut av ilden. På denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og mennesket likevel bli i live.

²⁵Hvorfor skal da vi dø? For denne store ild vil fortære oss. Dersom vi enda lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø.

²⁶For hvem er det på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og enda er blitt i live?

²⁷Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så du kan tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi vil høre på det og gjøre etter det.

²⁸Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt de ordene som dette folket har talt til deg. De har talt vel i alt de har sagt.

²⁹Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte meg og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!

³⁰Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene!

³¹Men du skal stå her hos meg, så vil jeg kunngjøre deg alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve etter i det landet jeg gir dem til eie.

³²Så akt nå på det som Herren deres Gud har befalt dere, og gjør etter det! Dere skal ikke vike av, verken til høyre eller til venstre.

³³Hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å følge, skal dere gå. Da skal dere få leve, det skal gå dere vel, og deres dager skal bli mange i det landet dere skal ta i eie.