Read Norsk Bibel 88 Johannes 10 Bible Online

Johannes 10 - Norsk Bibel 88 bible

Johannes 10

¹Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver.

²Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde.

³For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst.

⁵Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.

⁶Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.

⁷Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene.

⁸Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem.

⁹Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.

¹¹Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹²Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.

¹³For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.

¹⁴Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,

¹⁵likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.

¹⁷Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.

¹⁸Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.

¹⁹Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.

²⁰Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?

²¹Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde?

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter.

²³Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.

²⁴Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.

²⁶Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.

²⁷Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

²⁸Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁹Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.

³⁰Jeg og Faderen er ett.

³¹Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham.

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?

³³Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder?

³⁵Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁶hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?

³⁷Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke!

³⁸Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen.

³⁹Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

⁴⁰Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid.

⁴¹Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.

⁴²Og mange trodde på ham der.