Read Norsk Bibel 88 Johannes 4 Bible Online

Johannes 4 - Norsk Bibel 88 bible

Johannes 4

¹Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

²- enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans -

³da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

⁴Han måtte da reise gjennom Samaria.

⁵Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.

⁶Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

⁷Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!

⁸Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat.

⁹Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.

¹⁰Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

¹¹Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra?

¹²Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?

¹³Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.

¹⁴Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

¹⁵Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!

¹⁶Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit.

¹⁷Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann!

¹⁸For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.

¹⁹Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet!

²⁰Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.

²¹Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

²²Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

²³Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.

²⁴Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

²⁵Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.

²⁶Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

²⁷I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne?

²⁸Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen. Og hun sa til folket der:

²⁹Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?

³⁰De dro da ut fra byen og kom til ham.

³¹I mellomtiden sa disiplene til ham: Rabbi, et!

³²Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!

³³Disiplene sa da seg imellom: Kan noen ha brakt mat til ham?

³⁴Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

³⁵Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!

³⁶Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.

³⁷For her er det et sant ord at én sår og en annen høster.

³⁸Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.

³⁹Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.

⁴⁰Da nå samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Og han ble der to dager.

⁴¹Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord.

⁴²Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser.

⁴³Men etter de to dagene dro han derfra til Galilea.

⁴⁴For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

⁴⁵Da han nå kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høytiden. For også de var kommet til høytiden.

⁴⁶Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.

⁴⁷Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.

⁴⁸Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

⁴⁹Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!

⁵⁰Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

⁵¹Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde.

⁵²Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.

⁵³Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus.

⁵⁴Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.